søndag 30. mars 2008

timothy's monster

Husker du Skallmann? Han lure skilpadden i Bamse Verdens Sterkeste Bjørn? Han hadde alltid en vekkerklokke med seg, og den ringte hver gang han skulle gjøre noe rutinemessig, feks ta seg en lur, spise eller sove. Litt sånn blir man, der alt skjer etter faste rutiner hele uken.

Spise, jobbe, sykle, sove, spise, jobbe, sykle, sove.

Kanskje litt ensformig i lengden, men noen rutiner er veldig fine å ha; med helgen kommer alltid utferdstrangen snikende. Planene man har lagt liggende på gulvet med en bunke kart i løpet av uken kan endelig virkeliggjøres. Med mindre de blåser bort og må erstattes med allsang og brunt brennevin. Veldig fint det også.

Tusen takk, toppfolk hele bunten!








"...helt til han jodler om nåde."

fredag 21. mars 2008

Død over Tengels!

Påskevingling nedover Hardangervidda. Etter å ha passert de verste flaskehalser og tråkket off-kvist fant vi vidden slik den skal være.
I horisonten utviskede konturer, endeløse hvite, myke og runde, som sovende kalde kjemper ligger toppene døde og vakre. Eventuelt som gigantiske stykker vaniljeparfait.





Etterhvert snøføyk og kuling rett i trynet. Solbriller frøs fast til øyenbryn og det dannet seg is på kinn og i skjegg. Til tross for at vi prøvde oss på en acapella versjon av Sophie B Hawkins' Damn, I wish I was your lover var humøret litt under middels da vi slitne ankom Hadlaskard i skumringen.



Farbror Burt var sjefskokk og satt kjøkkenlærlingene Stanley og Migens i arbeid med atter en nydelig trerettersfråtsefest som blant annet bestod av breseaola og sjokoladefondue.
Villminken underholdt med dans.


Paradis.




To kjappe mil til Litlos for lunsj. Deretter to nye mil til forblåste lille Bamsebu høyt der oppe. Nådde frem i det dagens siste kalde rosa stråler ga seg hen til den lyseblå nattehimmel. Var helt vrak da vi kom frem, det må være alderen. En seig tur, men blant nationens aller aller ypperste.




Vemod ved ankomst Haukeli, hvorfor må alle fine ting ende så snart?

-Masse gamle NTH'ere her, skal vi ikke synge Teodor?
-NEI!

tirsdag 11. mars 2008

Eight Miles High

Freudiansk blekkflekktest på første klasse over Yukon.


En slange.


En mann.


Snått.



Fornøyd kis.

søndag 2. mars 2008

Etnefjellene på trass.

Opp og ned, rundt, tilbake, snu, tilbake igjen, av med skiene - over en elv, opp og ned igjen, ny bekk, snu etc. Alt dette på et føre vis konsistens minnet om klebrig deig blandet med seig mozarella som har ligget litt for lenge i en varm vinduskarm. Over tregrensen var gradestokken blå og snøen knedyp. Bratt opp og ikke særlig stas å ferdes i.




I et slikt terreng og lys blir nesten alle bildene seende ut som coveret på en eller annen middelmådig black metal demo fra 1992.




Hissig kirkebrennermusikk fremført med kastratvokal var lydsporet til mang en limsniffefest på Åkra, dét var tider det! Nå får man nøye seg med litt Slayer på sjøffelen mens man leser DN og drikker kakao.



"Nei, eg tror me må av me skiå"