Kamera - kaput

Sad but true, men det ser ut til at mitt supre lille Leica har fått seg en fatal fuktskade. Du, sjåaren, får nøye deg med et mobilbilde fra 7-fjellsturen. Krysser fingrene for at kamerasituasjonen løser seg, hvis ikke er denne bloggen doomed.

Gallows - Orchestra of the Wolves

Hmmm, 1° og regn, det skulle vel bety VR55, eller kanskje VR60? Eller Gul Rode? Samme kan det være, slike forhold er ikke noe å sykle i med mindre man har et sterkt ønske om å gjenskape Gavia 88. Sesongens første runde rundt Sirdalen ble derfor utsatt, til fordel for 221 km innom Bersagel, Oltedal, Gloppedalsura, Vikeså, Varhaug, Orre, Hellestø og Randaberg. Fin økt med både regn, vind, litt sol og etterhvert tiltagende smerte i stjerten (type Rocco Invades Poland, men langt ifra så ille som Rocco Ravishes Prague). 9 timer, godt humør og veldig fornøyd med den nye sykkelen.







Ekstra flott at så mange langs løypa flagget og var trukket i bunad og finstasen i anledning Dennis Bergkamps 40 årsdag 10 mai.

Bourgeois and Proletarians!

Under parolene "Mer snop nå!", "Kle av deg!" og "Vekk med det kjedelige midtpartiet i Rime of the Ancient Mariner!" dro 1 mai toget i år til Rosendalsalpene. Fra Myrdalsvatnet går det gjennom frisk bjørkeskog til snøgrensa og videre opp mot Melderskin og Omnatind. Herfra er det storslagen utsikt mot Fonna, Bjørndalstindane og Juklavasskruna. Fra toppen av Omnatind får vi en bratt og fin nedkjøring. Til slutt skjer dette på en smal snøstripe som snirkler seg ned fjellsiden helt til skiene må av og vi rusler i trollsk løvskog mellom grønne trær og tuer med hvitveis ned til årets første bad (kaldt), lavvo og mat. Bryggeriarbeidere, og da særlig de ansatte ved skotske destillerier mottok flere solidaritetserklæringer ved leirbålet.











Møkkavær fredagmorgen, vi innser at Rosendalsalpene ikke er noe værende sted og wap'er febrilsk etter godvær. Det eneste stedet i Sør Norge som kan skryte av sol er Stavanger...Vi bestemmer oss for Haukeliseter, men før vi drar dit vil botaniker, romantiker og rennesansemann Migens gjerne besøke Baroniet i Rosendal. Han håper at det kanskje kan være en liten festival der, et middeladersmarked med gjøglere og aller helst en konsert på lutt der de spiller viser av Bellman. Baroniet har desverre ikke åpnet for sesongen, og rosene skal ikke slå ut i blomst på noen uker, Greven trår trøstende til og lover at Migens skal få både is og Maiden på anlegget.







Etter å ha besteget Kista i et lite vindu med opphold lørdag får vi fullklaff søndag med nydelig vær, mot i brøstet, stål i ben og armer. Det var pinadø på tide at Vassdalseggen ble krysset av listen.


Vindstille og sol, en kjempeflott skitur avsluttes i solveggen på Haukeli med is og rødbrune smilende ansikter. Nye planer legges. Potensielle turmål ramses opp på rad og rekke, jammen godt vi har tiden for oss.