Welcome to the Infant Freebase

Vinteren 96/97 gikk en VHS med skifilmen Pure på omgang fra kjellerstue til kjellerstue med kvisete, langhårede unge menn måpende til bildene av den råeste skikjøringen vi noensinne hadde sett. Suget etter alpene og urørt snø var tonsatt av The Soundtrack of Our Lives, en band som de neste 15 årene skulle leve opp til sitt prosaiske navn for flere av oss. Fra de første akkorder på Four Ages (part II) under slowmotion åpningsscener med hoftedypt pudder og fantastiske Firmanent Vacation med store telemarksvinger ned solsidene og inn mellom grantrærne i St-Foy; TSOOL gjorde en bra skifilm mange hakk vassere. Fra cd-spillere, egne band, i bilstereoer og fra scenen opp gjennom årene har Sveriges beste kulturelleeksport nåååågonsinn levert rock i verdensklasse. Frontet av den karismatiske kaftankledde Ebbott og hans myteomspunnede penis, backet opp av en tilsvarende ukarismatisk bassist, et lite kraftverk på trommer, geniet Hederos på tangenter og to gitarister som utsondrer rock og kåtestråler - TSOOL på sitt beste er et av verdens beste liveband. Sjekk Big Time, Black Star, James Last Experience eller Sister Surround - bedre blir det ikke. Jaggu har man ikke vært på fest med gjengen også; Cartmans seier over Ebbott i drikkekonkurransen for ti år siden er nå en del av mannens svært omfattende pantheon.

Nå er det imidlertid snart over, litt vemodig, men samtidig skal man være glad for at noen for en gangs skyld gir seg på topp med æren i behold. En siste gang på Folken ga rock med ballegrep fremført av et band tightere enn rompa på en apekatt. Vi takker for musikken og alle gode minner og tilgir øresuset i det vi hver for oss snubler hjemover i natten. Vel vitende om at det er knappe 14 timer til Hafrsfjord Rundt #1 på rulleski.

 

"Det kjekkeste med å bli far er jo å ha pappaperm" "Enig" "Ja, og at man kjøpe mange nye ting" "Ja, tenker på å bruke en Brio sportsvogn som pulk så får vi trent og hengt ut sammen" "Bra idé, men Brio har ikke så fine kalesjer som Emmaljunga" "Nei eg vett det, men eg ska sy nytt trekk av en gammel Raphajakke" 

Podieprinsen har aldri gått på langrennsski og er nå ute på sin andre rulleskitur noensinne. Kan en tidligere toppidrettsmann holde følge med tre bakfulle mosjonister? Nei. Runden rundt Hafrsfjord og Hålandsvannet er tung nok om du ikke skal se ut som om du sloss mot vindmøller underveis. Det er spurtpoeng på Kvernevikbrua og Misjonsveien - det kreves kløkt skal man slå fightere som Podieprinsen og Migens på slikt. Den lille slasken fra Vardeneset vet derimot råd og klasker til med en langspurt gjennom Tananger og når de andre skjønner hva som har skjedd er det for sent. Fornøyd kan han stå på toppen og gomle på sjokoladen sin mens Timmy og Migens spurter om 2. plassen (vel, Migens spurtet ihvertfall). Litt senere kommer Bamibi på isen.

Migens må denne lørdagen lage pizzaen selv og tar kjappeste vei til Stokka, vi andre har leid Villminken til å lage mat for oss. Runden går derfor gjennom Knivstikkerbuktå, rundt Hålandsvannet og inn mot spurtoppgjør på Misjonsveien. Viktig med god plassering i sykkelfeltet ned Randabergveien, ut av rundkjøringen stakes det for harde livet, en liten råsjangs i krysset og en sliten og fornøyd Stanley kan sette seg på benken utenfor Romsøes. Litt etter kommer Timmy, hans første ord er "Jeg har ikke taktomslag, kan jeg låne penger til snus?" Der kommer pinadø en meget sliten Podieprins også, teknikken har blitt bedre i løpet av turen så utviklingen går rett vei. Det ble tre timer på minuttet, akkurat etter planen har restitusjonsansvarlig Villminken påfyllet klart.

"Kan vi ha én sammenkomst uten at du prater om surdeigen din?"
"Jammen Sally er jo som et barn for meg..."

To Walk the Infernal Fields

Jeje, hadde planer for Helga, den tyske gladjenta, men alas, hun kunne ikke grunnet snø i høyden og vårt planlagte raid over Stutaryggen må utsettes til et passende høve. Alternativet da er å krysse ting av listen og samtidig få seg en fin sekstimerstur i heia. Guide for anledningen er han hengslete fyren som hentet vann ved verdens ende i Askeladden og de syv hjelperne. Hans navn er Kveinoz, forhenværende blackmetalkjenner, nå innehaver av Tysværs største samling av Petra og Stryper på kassett. Andre helt sanne fakta om Kveinoz:
- han liker ikke smeltaost og ber derfor alltid om å få pizza uten ost
- i voksen alder bestemte han seg for at han skulle begynne å like opera
- han bruker 28-39 i jeans og har fortsatt høyvannsbukser
- han synes Størmer Steira er finest av langrennsjentene (aaah, det var fint, hun trenger jo noen til å holde håret hennes mens hun kaster opp frokosten, bedre enn Bjørgen uansett)
- ingen kjenner heia så godt som ham

Enighet om at Ablaze in the Northern Sky er det beste Darkthrone albumet, men deretter strides de lærde. Kveinoz mener Soulside Journey er bedre enn Circle the Wagons, her tar han selvfølgelig feil. Jeg spiser opp hele platen med Firkløver alene så lærer han til neste gang. Ellers enighet om at kun To Walk the Infernal Fileds er magisk, men også det eneste som duger på Under a Funeral Moon (her vet jeg albinon' fra Lesja er uenig). Har tidligere skrytt på meg Darkthrone komplett, men ser at Ravishing Grimness mangler i hylla (not anymore). Her har vi Frafjordhatten:

Det blåser iskald kuling på toppen, spiser lunsj i ly av varden og tar morsomste ruta ned forbi Litle Hatten, Fylgjeskardet over en fin gresseng og ned til Flætjørn. Så bratt opp en skråning mens vi diskuterer Tønes' meritter og hvor fortjent det endelig er at verden får opp øynene for den geniale mannen fra Haua. Over en ny nydelig liten eng og opp Dybingknuden. Herfra og ned vil jeg ta Nedre Breidalen til Breidaltjørna, men den lommekjente rister på hodet og tar luftlinje dinglende fra skrent til skrent utfor brattlia 200 høydemeter ned til Dybingen. Herfra åpner han i lett trav ned mot Frafjord mens Ralph Wiggum halser etter "My legs don't know how to be as long as yours". Innsatsen premieres med pizza (uten ost for Kveinoz) og en liten æresrunde på Cardinal.

56 / 125 Vinjakula

Stavanger Turistforening har et fortreffelig tiltak ved navn Sjumilsstøvelen bestående av 25 utvalgte turmål i den hjemlige hegn. Hver av disse gir ved besøk en liten knapp, og samler man nok kan man få bronse, sølv og gullknapp. Stanley har alle, men dét er det uforståelig nok ingen diamantknapp for. Disse turmålene var en fin motivasjon for den tiltaksløse, men ettersom alle var nådd for noen år tilbake har det blitt mindre av den oppsøkende virksomhet på jakt etter nye turmål. Ut av hyllen detter STFs lille gule med 125 turer, en rask gjennomgang viser at man har 55 av disse. Resten sier seg selv.

Har vært på fotokurs hos Fotograf Alsvik (he shoots all my nudes) og lært at innstillingen skal stå på P og at man i utfordrende lys finner beste resultat ved å justere inn ISO. Mulig man kan lære slikt med å lese bruksanvisningen til kameraet, men som alle gode menn kaster jeg denne umiddelbart. Ingen skal komme og fortelle en ingeniør hvor skapet skal stå, noen år på Gløs adler frem rennesansemennesket vis naturlige autoritet innen alt fra svakstrøm, samfunnsøkonomi, barnefødsel, trebåter og hva som er god og dårlig smak gjør ham til den eneste verdt lytte til. Dette vet enhver jordmor, håndverker eller tilfeldig uheldig borddame alt om.

ISO 500 for mørkt, ISO 1000 for lyst, ISO 800 perfekt.

Det faller seg derfor naturlig å dele sin visdom når Tyko nå er påtroppende markeds- og aktivitetssjef for STFs storstue på Haukeliseter. Tyko ønsker å gjøre Haukeliseter mer tilgjengelig for allmuen og skape liv og aktivitet året rundt, også på hverdagene. Hyttenazi Stanley vet selvsagt bedre og ser helst at Fri Flyt kidsa med altfor store luer, jakker i skrikende farger og påtatt godt humør fryses ut, slik at nikkersadelen får hytta si tilbake. Bort med onepiece og hettegenser ved middagsbordet; hyttens treretters skal inntas ikledd skjorte og ordentlige benklær. Men tror du Tyko vil høre på fornuft? Nei. Man kan saktens spørre seg om likestillingen har kommet for langt når kvinnelige shippingjurister kan henge drakten i skapet og bruke tre år på å gjøre det de har mest lyst til her i livet; omgås mennesker og drive med friluftsliv. 

Bekken blåser oppover; glemmer alt om bildekomposisjon, gyllent snitt og forholdet mellom motiv og bakgrunn. G-.

"Utsikten fra toppen er vel verdt turen. I klarvær kan du se Nordsjøen i det fjerne, både Boknsnederen og Bjerkreimsenderen viser godt igjen. Det mest imponerende er imidlertid toppene innover i fjellheimen og dalene nedenfor." I take your word for it Mr. KHO.