Cidade de Deus

Alle sammen løp ut og kjøp José González' In our Nature.
Det er en ordre.

deaf and blind and dumb and born to follow...

Alt kan repareres.

Fjoråret bød på spjærede seil, tapte spiler, norsk drikkekultur på sitt beste, konstante motorproblemer, en brukket bom, hopping fra båt til båt i grov sjø, hull i baugen og en iskald natteseilas i driv langs Jæren. Og nye høytalere. Det er klart vi måtte ha nye høytalere både inne og ute. De gamle sprakk jo i Africa.








Fryktet bunnen skulle være mer begrodd enn Moholtkjøkkenet til herrene Reite og Sunde, men dette var da ikke så ille? Endelig får vi igjen for alle kveldene med Karate Kid på VHS i kjellerstuen; wax-on, wax-off lar seg lett overføre til båtpuss. Satser på en sommer i bekymringsløst driv.

"Sånn der innekatt så e flade i trynet"

Det startet tidlig om høsten da de første trærne skiftet farge og stammene plutselig sto nakne mot Stokkå når jeg syklet til jobb. En tidlig morgen i Viglesdalen var bjørka blitt gråhvit av frost. Skjøre som frossent glass, vakre sto de ensomme i dalsidene og på Klinkehorten lå et dryss av melis. Jeg trakk pusten dypt og kjente kulden kile i nesen. Det kom lopper i blodet og forventningene til vinteren begynte å bre seg i kroppen.

Forventningene ble innfridd, det har vært en trivelig og fin vinter med over 40 skidager. Det er nok nå. Sykkel opp til Seljestad lørdag. Sesongens siste skidag i Røldal søndag. Sykkel hjem mandag.









10 mai feires som kjent Dennis Bergkamp verden over. Vi hadde kake.
"The best of his goals are hymns to geometry" - The Observer

Patrick Swayze!

Jeg har ikke noe annet forhold til 1. mai enn at jeg håper det er en dag der en indisk verftsarbeider får muligheten til å ta med seg familien på tur, kanskje drar de til en plass med > 200 µg/m3 bakkenært ozon og slapper av mens de vifter med tærne og har en fin dag sammen. Dagens symbolverdi har mer eller mindre forvitret i takt med Ola og Karis higen etter større TV, kortere nyhetssendinger og billigere bensin. Solidaritet har blitt et fjasete konsept forbundet med sosialt stigmata (takk, Dag Solstad). Ironisk nok ser keffiyeh ut til å være ett av vårens de rigueur. En gang i tiden var dette årets viktigste dag i små industrisamfunn som Sauda, Årdal og Odda. Sist gang noen forsøkte å arrangere 1. mai med tog og appell i den gamle Ap-kommunen Odda streiket kommunens eneste korps grunnet manglende øvingslokaler. Komitéen måtte derfor ty til Internasjonalen fra CD, uheldigvis streiket også CD spilleren, og da Hardanger Folkeblads utsendte fotograf skulle ta bilde av det farselasaktige opptrinnet ble sekretæren i arrangementskomitéen så forarget at han slo ned fotografen. Alt dette til stor glede for 13 begeistrede fremmøtte.

1 mai er både vår- og fridag, arbeidere i alle land, ut med seg!

Tre fantastiske dager med base på Patchellhytta. Turens må-ha! var Slogen, kom opp med kveldssola og fikk nydelig utsikt i alle retninger. Ett av nasjonens aller vakreste fjell og fra toppen ser man rett ned i Hjørundfjorden. Slartibartfast vant som kjent en pris for designet av Norge og da spesielt fjordene. Det skjønner jeg godt. Nedkjøringen på hard snø, rompe på toppen, bedre ned mot bunnen.









Ikke samme fine været fredag, etterhvert blir man lei av å sitte inne og høre på regnet eller de sporadiske skredene som går lenger nede i dalen. Rastløsheten tar over og man traverserer opp på Lille Brekketind. Noe knotete langs en luftig egg på slutten. Flott slushkjøring ned igjen.





Lørdag fra Norangsdalen opp til Blæja. Flott topp, men fytti fytti fytti for en fantastisk nedkjøring! I skinnende sol susende over 1000 høydemeter på deilig myk snø ned til bilen igjen.







Good times! Jubalong og allsang i bilen hjem.