En gang i året sender Dark Side of the Moon sine ryttere ut på en 540 km lang tur fra Trondheim til Oslo for å se om de er menn eller mus. Der fjorårets ritt for Stanley fortonet seg som en euforisk opplevelse på linje med et samleie med Bertine Zetlitz, kan ikke årets prøvelse engang regnes som en klinas med Erna Solberg. Nye sokker til tross; etter 300 km sto Stanley på Vinstra med klump i halsen og krampe i beina mens han ventet på en buss som viste seg å være lastet med andre skipbrudne syklister. Det var ikke en gang vits å prøve på de siste 240 km inn til Oslo. Søndag gjorde det fortsatt vondt i beina, men langt på nær så vondt som det gjør i sjelen og det lille man har igjen av stolthet og ryggrad.
Det kan derimot deles ut både cola, heder og ære til Tvättskurken (som til de grader levde opp til tilnavnet Migens underveis) for et heroisk forsvar av klubbtrøya med den solide tiden 19:22:53. Neste sesong stiller vi mannsterke med Tim Cato som en temposterk tredjemann. Og moooliens en følgebil?
Matpause på Dombås, Migens har fått melding fra Lagersjefen og fikk det travelt med å komme seg til Nice.
.bmp)