Heroes of the Sesilåmi

Tidlig søndag morgen løper en mann med flakkende blikk mellom rader av busser parkert på en stor plass på Brokke. Han skjeler til venstre, så til høyre, som om han leter etter noe. Kanskje en hund? Eller et lite barn som har gått seg bort? Mannen stanser, anpusten, strekker han hals for å se inn i en klynge mennesker. Hva vil han? Mannen er skiløper. Nervøs spør han "Ke he du smort me? Blått? Bare blått? Multigrade oppå ja, då bler det vel VR45 då?" det siste er ikke et spørsmål, snarere en konklusjon, sagt til seg selv. Så haster mannen videre. Ett kvarter til start.

Sesilåmi er 52 kilometer opp en lang bakke, siden litt opp og ned, deretter nedover. Imponerende mange mennesker stiller til start, og de som kanskje ikke er så spreke i legemet er jaggu spreke i sinn der de legger avgårde over fjellet i grålysningen. Mange kjente navn på startlisten, kanoner som Migens, Kapteinen, Doktoren, Stanley og Chassi, for å nevne noen. Løpet åpnet med den kjente åpne-hardt-og-øke-underveis taktikken, dette medførte åndenød og øresus relativt tidlig, alle mann likevel i mål på mer enn respektable tider, i EM (Expreso Mesterskapet) ble det en knepen seier til Kapteinen, etterfulgt av Migens, før Stanley og tilslutt Doktoren kom noen minutter etter. Chassi kom også ganske høyt opp på listene i Trimklassen (den er alfabetisk og personer med etternavn på "E" gjør det naturligvis sterkt).

Hotellrommet kvelden før start: rotekopp til venstre, ordensmenneske til høyre.


Migens
Migens
Aner ikke hvem dette er, men den neongule drakten og sikkerhetsnålene i brystvortene kiler i magen min.

Lang rekke med sprekinger, bak bakkene venter havresuppe og solskinn.

Appetite for Destruction

All erfaring tilsier at man kan lese seg til det meste. Familien har derfor haugevis med gjør-det-selv hefter og bøker som "Slik laver du din egen seilebåt", "Paraglider på 1-2-3" og barndomsfavoritten "Obsterik gynekologi". I Tislavoldætten er vi autodidakte ("Fremmedord for hele familien, Revidert utgave"), så min første tanke når noe fascinerer er "dette finnes det sikkert en bok om!" og seff finnes det bøker om ski i dette landet som nå tydeligvis har fått turrenndilla.

Thomas Alsgaard har så kraftige øyenbryn at hadde det ikke vært for at han allerede er på TV så ville de garantert ha laget et innslag om øyenbrynene hans i Norge Rundt "Ja, da e ikkje adle so kan spela trompet, baka bolle og runka samstundes, men no ska me møta ein kar so he noke veldig spesielle augebryn". Han var også ufattelig flink på ski, og jeg, som den lille iglen jeg er, er parat til å suge til meg all nyttig kunnskap. Thomas sier at dersom du vil bli god så må man trene masse. Når det gjelder mat sier Thomas at man ikke kan dekke energitap gjennom "basisvarer som kylling, fisk, pasta, grønnsaker, salat og frukt, men må fylle på med litt dessert, chips, kaker, sjokolade og lignende på de hardeste dagene." Siden jeg gikk over 4 mil lørdag og det attpåtil var sol og varmt med tilhørende væsketap sørget jeg etter middagen for å få i meg fruktsalat, vaffler, sjokkis og kake. Vi hadde ikke chips, så jeg måtte kompensere med peanøtter og du kan jo ikke spise peanydds uten å ha øl til, dette passet utmerket for da ble også væsketapet dekket.




Supermann hadde glemt den røde trusa han vanligvis har utenpå benklærne.

Søndag måtte den planlagte bakkeintervalløkten utgå pga manglende vilje til å være ute i piss-sludd. Det står ingenting i boken om å være ute i piss-sludd, så vi fulgte rådene i boken og gikk hjem.

Déjà Vu

Jeje, mandag, får se hva Stanley og co har funnet på i helgen, mye ski i det siste, kanskje de har gjort noe spennende for en gangs skyld? (slurpe kaffe) Ka i...åh neeeeei..enda flere intetsigende skibilder. Hva faen er dette for noe? Helg etter helg etter helg med svette menn i stramme klær, har de ikke fantasi til å finne på noe annet? Se her ja, nerding med festesoner og smøring, litt overdrevet til å være nederste amatørnivå. Ska vi se, hvem er med her, Migens...bombe, de er faen meg mye på tur sammen de der to, man kan nesten lure. Tim Cato? Check. Tipper han har flashet rompa mye i løpet av helga. Samtalene har vel vært det sedvanlige lavmålet; ski, sykkel og Therese Johaug med smør på, går de aldri lei? Ouuufff, kjeeeeedelig, det kan da umulig være dette Tim Berners Lee hadde tenkt at nettet skulle brukes til. Oi, halvtime til lunsj, jeg går og mingler litt ved vannkjøleren. Nana-naaa feels like I've been here before, feels like I've been here befoooore.

Skiløperen

Mikkjel Fønhus leses primært av bønder med forkjærlighet for bil, jakt og fiske. Dette fordi 57 av Fønhus' 60 bøker utelukkende handler om dyr uten å trekke inn kompliserte ting som mennesker og interaksjonen dem i mellom. De tre siste bøkene handler om landsens einstøinger som sliter med å finne sin plass i det kompliserte samfunnet, omtrent som den gjevne Fønhusleser. Heldigvis har TV2 tatt på seg jobben med å fungere som stutteri slik at også disse kan få muligheten til å parre seg. Uheldigvis sendes dette på tv, slik har det seg at den kanalsurfende kan slumpe til å treffe TV2 akkurat i det en stotrende odelsgutt fra Lesja skal fremføre et selvskrevet dikt til et potensielt viv, kun væpnet med de enkle metaforer et liv med "Jakt og Fiske" og Fønhus har gitt ham

"....og når du i ditt sinn skifte frå dur til moll,
då er dine augo som skogens tjern;
fulle av gjørme og rompetroll..."

"Skiløperen" fra 1936 handler tømmerkjøreren Halstein Kvisslo som driver med langrenn for å styrke kropp og sjel, ikke som konkurranseform. Likevel havner han i Oslo hvor han i begynnelsen blir mobbet for å være døl, men etter at han vinner Femti'n vil plutselig alle byfolkene være venner med ham. Han blendes av oppmerksomheten og slike nymotens oppfinnelser som bestikk. Plutselig er det ikke godt nok for ham å dele en brisk dekket med granbar sammen med faren i ei uisolert koie vinterstid. Han flytter fra foreldrene oppi dalen og inn til byen for å drive med sport, det siste han hører faren si er "Ja ja, då blir eg åleine då..."

I bokens siste kapittel møter vi Halstein igjen, karrieren er på hell og ingen snur seg lenger etter ham på gaten - alle som før ville være dus og vennlig med ham har nå fått seg nye helter. Frøken Bratteby også, hun har funnet seg en ny skihelt og en bitter Halstein står alene tilbake og sverger på å aldri mer la ligging få ødelegge en god natts søvn. Og nå går han der som en skarve lagerassistent i en sportsforretning, odelsgutten, mens hans gamle foreldre har måttet selge bruket på tvangsauksjon. Alt dette fordi han begynte med langrenn.

Crash

Ski/snowboard/porno/sykkelfilmer kommer gjerne med en egen blooper-reel, en tabbesekvens med krasj, cumshots i øyet etc til allmenn forlystelse. Dette kan noen ganger tippe over i mer enn bare adspredelse, vi snakker om den tolkningen av Rausch, eksemplifisert i JG Ballards Crash om en gruppe mennesker som får sin Rausch av å se på og delta i bilulykker. Jeg kjenner mine lesere, dere er den største annsamling av seksuelle avvikere på denne siden av det britiske Konservative parti, så for dere, her er Der Weiße Rausch' blooper-reel. Freaks.