Gjennom skog og bregnekratt nynnende på E Slåttatæja Du går så bratt etter allmannvæja... Andpusten. Det er bratt her, men slettes ingen allmannsvei. Kartet antyder at det skal gå sti opp skaret fra Auklend, men den er ikke å se. Doktoren har vært i Afrika og braser seg vei gjennom krattet med en oppdagelsesreisendes myndige selvsagthet å fint bli fare frå fotå di.... Det knaker i greiner og bannes oppgitt.
Vi følger juvet på elvas nordside gjennom stor ur til det vider seg ut og allmuens vann renner inn på Lyses bankkonto. Det eneste tegnet på utbyggingen er foruten den tørre elva en Khazad-dûmaktig port inn i fjellet som ikke ville åpne seg selv om jeg sa "mellon".
Vel oppe ved Kjelkeskardet bryter vi nordover og rusler enkelt opp skaret under Strålaus før vi igjen tar nordøst, beine veien opp over blanke svaberg mot selve toppvarden på Lysekammen. Dagen er velsignet med godt vær og utsikten er klar og fin. Ettersom vi nå står på det høyeste punktet i søndre del av Ryfylke-Setesdalsheiene kan vi lett plukke ut Kjerag, Lysefjorden, Prekestolsmassivet, Lyngsvatnet, Rennesøy, Sevheimskugen, Bokn, Ombo, Etnefjellene, Folgefonna, Skaulen, Napen og Snønuten i den vestre horisont. En smal lysebrun stripe er Blåsjøs nordre bredd, Svartevassmagasinet er tappet lavt og er lett å plukke ut, bak det igjen i øst er dalsøkket inn mot Botsvann mens Hillenut er sør for oss. Snickers? Ja takk!
Følger stort sett samme kurs ned til vanninntaket, men velger denne gang sydsiden av elven, her er det mye lettere å ta seg frem og sannelig møter vi til slutt på noe som kan minne om en sti like mye som de mørke hårene på en arabisk tenåringsjentes overleppe kan minne om en bart. Det ser ut til at de fleste som besøker Lysekammen er samlere, synd, for på dager med klart vær finner du neppe bedre utsiktspunkt i Sør-Norge.
Update: Kapteinen og Stanley drar tidlig lørdag retning Kvandalen for å klyve opp på Trollaskeinuten, retur søndag. Gi lyd hvis du tror jeg vil ha deg med.
