På en regntung novembersøndag tar gjennomsnittsbelgieren en sjekk av burene i kjelleren før han går ut. Søndag er cyklocross, og vår mann skal på stevne for å fortære varmt øl og fritert mat med majones mens han ser søkkvåte menn bærende på syklene sine løpe rundt i gjørma.
Vi har ikke sykkelcross og må aktivisere oss selv. Søndag etter søndag etter, ja, lørdag flere helger på rad utover høsten, kilometer på kilometer, time etter time. Oksen er egentlig en svale og kan navigere etter landemerker, magnetisme og solen. Og memorerte kart. Eller GPS. Langs kjerrevei og sti, over jorder, sanddyner, steingjerder, piggtråd og myr.
Noen ganger regner det sånn:
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Så blåser det kanskje opp litt, og da bør man holde hjulet foran til tross for sølespruten, da regner det sånn:
\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\
Skulle det komme novemberregn slik vi er så heldige å kjenne det her på Nord-Jæren, da regner det sånn:
-------------------------------------
Når vinden så gjør regnskuren vannrett vil kanskje syklisten undres hva det egentlig er han driver med, kanskje ytres denne undring høyt, "hva er det vi driver med!?" og svaret kommer halvt lakonisk, halvt ironisk "Me bygge base". Aha, base. Jaja da så. Vel hjemme dusjes det med klærne på.
