Things Behind the Sun

Oppveksten i et minimalistisk hjem har gjort meg enkel å glede, dette er alt som trengs.

Charterfeber 2.0

Geggi fra SparebankenVest mente Gran Canaria var et sikkert valg hele vinteren; alltid sol, trenger ikke pakke knevarmere engang. Helsikkes fjøsnisse. Første dagen har vi pissregn som gjør selv en bergenser imponert og tross bakkene fra Santa Lucia mot San Bartholomeo skjelver alle mann av kulde når vi triller inn til en tidlig kaffestopp. På hjemveien hagler det og vi kommer hjem til Playa skitne og kalde etter tre timer. 666 og hakekors. Regnet fortsetter også neste dag og det meldes snø i høyden for første gang siden 501 var populært, men det lokalkjente Fanalåret vet råd og leder an litt bort og litt oppover slik at vi får seks timer uten å fryse for mye.


Han kommer fra Fana og har bolete lår = Fanalår, logisk.

Så kom solen og skinte på min kropp, da blei jeg solbrent. Ulike programmer på folket, men de fleste ender opp med drag opp mot Soria. Her er noen gøyale fakta om Gran Canaria som du kanskje ikke visste:





Blant syklistene finnes også fribryteren The Ultimate Terror fra Ålgård. Han er nede på GC for å legge inn en god periode som en del av oppvarmingen til tittelmatchen han skal ha mot den regjerende mester, Skinkerytteren fra Skjåk, under Vannfestivalen på Ålgård i august. Ultimate (blant venner) vinner som regel kampene sine med en spesialknepet hypnopilex, en blanding av hypnose, piledriver og suplex. Nøkkelen bak suksessen er hans hjemmelagede helsebrygg bestående av epleeddik, ølgjær, vitaminer og vann. Han er også tilgjengelig til barneselskaper.





San Nicolás - en rustikk perle.

Som i julen er det masse syklister på øya og jeg ser flere drakter jeg vanligvis bare ser ryggen på i lokale ritt. Likevel er det overraskende å finne en Dalanesyklist potlande i grøftho i San Nicolás. "Eg he bare mystha bridhlene" forsikrer han meg når jeg passerer. Jeg blir paff, målbundet og full av ærefrykt når jeg ser at det er selveste Bartemannen fra Mairittet (memo to self: når du kommer ned bakken fra Ølberg, ta til venstre, ikke la fremmede lede deg på villspor). Udrikkelig kaffe og berlinerboller med delfiafett ned i magen og ut i arterier, samt påfyll på flaskene. De som føler seg frekke i lycraen tar inn dalen mot Hoya de la Pila, og opp til Artenara. Her er det ingen biler, jevn og fin stigning på grei nok vei og fantastisk utsikt. Langs ruta ser vi også spor av gamle hulebosetninger oppe i fjellveggen. Sikkert gode forsvarsstillinger, men det må ha vært kjedelig når man gikk tom for ting å kaste på angriperne og måtte ty til å kaste kone og barn i hodet på de som var på vei opp stigen. Triller videre til Tejeda, Ayacata, Santa Lucia og El Doctoral hvor vi får medvind mot Playa. Sittende på hjulet til Fanalåret går det i over 50 km/t i snitt de siste to milene, motorpes er oppskrytt. 170 km, 3300 høydemeter, 7 timer og den beste bursdagen jeg har hatt på over ett år.







Alle som trener på GC er innom toppunktet av øya og tar bilde av seg selv og kjøper noe mat i pølsevogna som de siden får dysenteri av. Vogna var der ikke denne gangen, men her er bildet vårt:


Garminfil

Nasonalhybris?

1 a) Det var velregissert da Kina for fjerde gang fikk arrangere VM i bordtennis. Bordtennis som idrett stammer jo nettopp fra Kina, og landet har flest utøvere, både aktive og på mosjonistnivå, i hele verden. Få nasjoner kan skimte med så mange mesterskapsmedaljer innen bordtennis som Kina, og landet har desidert flest ressurser til å samle kompetanse og drive talentutvikling og landslag. Det er kanskje ikke så rart da, at Kina blir mestvinnende nasjon under VM på hjemmebane. Det var storslagen stemning hver kveld i Beijings gater under medaljeseremonien hvor vertsnasjonens statlige fjernsynskanal hadde stram regi i et fjernsynsshow der hjemlige atleter fikk lov til å synge "seieren er vår" og til begeistring for sine landsmenn få håne utøvere fra andre land. Det var typisk kinesisk å være best. Lettere resignerte samlet et japansk sølvlag fra pingpongstafetten seg foran et tvkamera og klarte med imponerende verdighet å komme seg gjennom intervjuet av en "journalist" som hadde forkastet all objektivitet, folkeskikk og integritet for båten og kun ønsket bekreftelse på egen fortreffelighet. En kjent kinesisk trampolinehopper sa en gang at sølv var nederlag, følte japanerne det slik? Hadde japanerne idet hele tatt noe håp om å ta Kina og deres store stjerne? Hva synes japanerne om arrangementet og folkefesten som rivalen Kina hadde stelt i stand? Det eneste den kinesiske journalisten vill vite var hva de andre synes om Kina, og han ville at de skulle si at Kina var best.




2a) Marit Bjørgen har Norges styggeste overarmer.
2b) Jeg er visst ikke så lokalkjent i Nordmarken som jeg liker å gi uttrykk for, det ble meget til knot mellom Gjerdingen og Katnosa.
2c) Neste år går vi for Grenaderen.
2d) Veldig fin skitur, Stintå lager fantastisk! god pizza.


1b)Den statlige fjernsynskanalen og andre riksdekkende medier bidro hele tiden under mesterskapet med fyldig, grundig og bred dekning av, i prioritert rekkefølge i) medaljekampen mot Japan ii) favorittutøvernes privatliv iii) intriger! iv) bordtennisens historie og kulturellebetydning for Kina v) hva som skjedde under konkurransene. En utøver fra en annen nasjon stilte noen retoriske spørsmål ved en kinesisk medaljevinners tillatte bruk av legemidler for kompensere for en medfødt svakhet og ble sporenstreks nedrent av harmdirrende kinesiske reportere. Hva mente hun? Hadde hun et personlig vendetta? En kinesisk skribent med et nostalgisk og bakstreversk forhold til bordtennistaktikk slik det ble spilt på 1930-tallet tillot seg å kritisere det han mente var umoral i kappestriden - han ble landsforvist. Kineserne feiret ti dager til ende, de var vennlige verter, ihvertfall så lenge alle gjestene snakket varmt om vertskapets fortreffelighet. De hadde i seiersrusen rent glemt at det ikke var så fryktelig lenge siden det japanske landslaget enkelt pisset over kineserne mens de ubesværet plystret Du gamla du fria og stappet røykelaks opp i tvåan på hele verden innen større idretter som feks skikkelig tennis.




1c) Hybris brukes nu til dags mest om stormannsgalskap, arroganse og hovmod. Men begrepets greske opprinnelse betyr egentlig å ydmyke gjennom sin maktposisjon. Ikke ulikt det cumshot konkurrerende nasjoner fikk servert på skistadion av vertenes yndling.

3.) Satan så gøy dette var!






4.) Pølse på termos. Wiener. Må trekkes i buljong.