Etnefjellene på trass.

Opp og ned, rundt, tilbake, snu, tilbake igjen, av med skiene - over en elv, opp og ned igjen, ny bekk, snu etc. Alt dette på et føre vis konsistens minnet om klebrig deig blandet med seig mozarella som har ligget litt for lenge i en varm vinduskarm. Over tregrensen var gradestokken blå og snøen knedyp. Bratt opp og ikke særlig stas å ferdes i.




I et slikt terreng og lys blir nesten alle bildene seende ut som coveret på en eller annen middelmådig black metal demo fra 1992.




Hissig kirkebrennermusikk fremført med kastratvokal var lydsporet til mang en limsniffefest på Åkra, dét var tider det! Nå får man nøye seg med litt Slayer på sjøffelen mens man leser DN og drikker kakao.



"Nei, eg tror me må av me skiå"