Surfing the warm industry

Saltvann i skjegget, bållukt av klærne og telt til tørk på balkongen.
På tur med Kajakklubben inn Lysefjorden.

Nede ved vannet kan jeg nå se den første røyken fra et bål stige uforstyrret rett til himmels i vindstilla. Det summer mellom teltene mens atter nye Real pakker rives opp og tilsettes vann opp til streken. Røre om, lukke igjen og vente noen minutter. Kan den spises nå?









Søndag er det stille på fjorden, ikke en krusning utover små bølger fra åretakene. Jeg tar noen tak og legger åren på tvers, fra bladene drypper dråper ned i vannet. Først hurtig, så, mens jeg selv mister farten, saktere slik at jeg kan se dråpene treffe vannet og sende små ringer som til slutt slår inn i hverandre. Min lånte gule plastbananen dreier deretter uvilkårlig mot høyre i det den mister farten helt. Langt der fremme kan jeg høre Frode prate. Fort og høyt. Drønnet fra en 12,7 mitraljøse blir som en sjenert tenåringspikes blyge hvisken i sommernatten sammenlignet med kjeftamentet som nå gjaller mellom de stadig steilere vegger inn mot Lysebotn.

”Detbestadukantaidegeselolja”
”Detsmøreleddåågjerdegfinehud”
”Egpleieåtaetshotglasstefrokost”


Denne lille rakkeren lå og fløt midtfjords mens han nynnet på kissed by a rose. Vi klubbet ham i hodet, Frode slurpet i seg all seloljen mens jeg fikk med meg skinnet hjem. Planen er å sy en Steinar Bastesen-inspirert boksershorts for spesielle anledninger.