Japp, det var en blaut, skitten og gøyal fornøyelse. Flashback til ymse foppalturer med overnatting i gymsal full av andre nervøse syklister. Nå er imidlertid gomlingen i mørket ikke lenger fra chipsposer men fra knekkebrød med makrell i tomat. Birkebeinerrittet er alt du har hørt det er; fra de vanlige mosjonistene som triller rolig over fjellet på 5-6 timer, til hensynsløst ambisiøse femtiåringer på toppsykler og konkurranseinstinkt tytende ut av ørene. Hva den siste gruppen gjelder har de fått ufortjent mye tyn i det siste. Jeg synes det er mye tøffere at travle barnefedre står opp klokka 05.00 om morran for å rekke en treningstur før jobb og har et mål å trene mot, fremfor at han blir feit foran TV eller sitter i garasjen og ronker til en Clas Ohlson katalog.
Jeg taper som vanlig en del i terrenget og tar inn mye tid på flater og i bakker. Kjedet røyk mindre enn 5 km fra mål, heldigvis kjøpte jeg ny stift og kutter på torsdag og leste da hvordan man fikser driden. Tok ikke mer enn max 5 min med fomlende fingre og mye banning. Fun Fact: visste du at floker løser seg mye raskere når man sier stygge ord veldig høyt? Er ikke helt fornøyd med 4:00.36 selv om jeg er sånn ca topp 10% i min klasse og klarer det mye omtalte merket med 6 minutters margin. En ting er tullet med kjedet, men jeg hadde mer å gå på (aldri helt fornøyd og hisser meg opp over småting; sååå typisk for Fiskene) og burde klart 15 minutter bedre. Men hindsight is a bitch, egentlig skal man bare være glad man ikke gikk på trynet eller bor i Alta.
Fin tur, morsomt ritt og masse trivelige mennesker. Det var overraskende mange tilskuere ute langs løypa, vil man da ha litt action velger man seg en av utforkjøringene etter Skramstad...bildene av faceplanten har jeg knabbet her.
Dritklar for pølser og øl. Det er nok sykkel for i år, nå kan snøen komme.
