En jegers erindringer

"Det er september måned; dagen er kortere, natten lengere, men stjernklar og kold; birken gulner, men vår immergrønne gran lokker jegeren. Det dugger sterkt om natten og i duggen kjennes sporet godt, derfror trekker jegeren på sin grønne trøye, tar sin jakttaske på ryggen og sin halgrifle fra veggen.

Et høstprospekt er verdt å betrakte her. Fjellene hever sine grålige isser nakne opp mot himlen, den våte lyng henger gråtende over den hårde skrent,


men lengre nede i liene og dalene står skogen ennu mørk og sterk; den stride bekk styrter seg ned av åsryggen og enkelte partier av rognetrær har hist og her innestrengt deres røde prakt i den mørke skog.

Ravneflokken flyver ustadig i lien, og nede i dalen ved bredden av et tjern, stiger røken opp av hytten på den ensomme gård."


"Han er under Langbrokleven og den tykke tåke ligger gjøglende og spøkelsesaktig over dalen. De siste tre ferdinger vil gå gjennom den ville, uveisomme mark; men han er ikke forknytt;


...hans legeme kjenner ikke til tretthet"

"Når det er tåke kan ikke jegeren se fuglen, han må traske opp og ned fra nut etter nut i pissregnet uten hell, han blir våt og returnerer til hytta for å bøtte nedpå med brunt brennevin"