Våknet tidlig lørdag morgen av at noen kasta stein på ruta. Utenfor sto Migens med et forskrekket uttrykk i ansiktet, han hadde drømt at han ble jaget gjennom et Victoriansk hageanlegg av en naken Tande-P som ville slå ham med en banjo. "Kom hit no! Æ ska nok ta dæ!" hadde den blekfete trønderen hvint mens håkkien blafret i vinden. Og nå var altså Migens her; vettaskremt og tilsynelatende trøstesløs. Det eneste som kunne få ham på andre tanker var sykkel, tunge høydemetre, frisk luft, god mat, fantastisk vin, ei bikkje på 45 kilo, fina veret og allsang i bilen hjem. Mine egne planer for helga var å donere blod til fattige barn i Vigå, men jeg ofrer meg jo for en venn i nøden.
3 kommentarer:
hvor er bildet med legenden som bruker kosten til å banke opp wibe?
HAHAHA!! Det motsatte av hyttenazi - bort med alle regler, slipp bikkjene inn i hytta, drikka merr og deng kompisen din med kost. We like!
Hvorfor var broren til Jens Weissflog med på turen?
Legg inn en kommentar