Laminated Cat

De siste dødbrune løv klamrer seg forgjeves fast på trærne, toppene er hvite og i sludd trasker et høylydt følge inn til Tykostølen. Frost i myra, grå himmel; det første gjensyn med den type kulde som setter seg i marg og bein. Inne i hytta blir det etterhvert varmt nok til at mer enn bare nesetippen stikker opp fra soveposer og dunjakker rundt bordet. Skrik og skrål, planer for vinteren, mat, mat og mere mat. Slagne forspiste kropper slynget i sofaen kommer til sider såpass til hektene at man i musikkquiz og mimeleken med stor innlevelse, kløkt og yndig eleganse kommer frem med svar som I like big butts and I can not lie, Kristin Lavransdatter, O sole mio og Michael Boltons udødelige How am I supposed to live without you. Ute uler vinden, den kan bare ha det så godt.

21/25

Vi krysser enda en knapp av listen med et besøk til Melands Grønahei og Fjellsenden. Kapteinen har på sine eldre dager blitt inkontinent med påfølgende råte i trebeinet, han går derfor nå på tur med staver. Vi er avgårde grytidlig, og får en rolig rusletur inn til Grønaheia. Jeg tror sannelig at turen inn fra Kleivaland må være den aller ypperste i det hjemlige rutenett, den har alt! der den går gjennom trollsk skog, forbi meteorkrater, landskapsvernområde med prioriterte forekomster, støls-og kulturlandskap, nydelige! nydelige! Stråpastølsvatnet og tilslutt ender på konglomeratet ute på det subkambriske peneplanet hvor hytten ligger. En naturfaglærers våte fantasi.






Rype midt i stien, hvor faen er Bakeren når vi trenger ham?

Det gjelder å grabbe til seg...skjever og kaffi går ned på høykant før vi igjen er ute av døra i retning Fjellsenden. Vi treffer på sesongens første snø, vannene har fått grå islag og myrene er frosset til papp. Fra toppen er utsikten omtrent så fabelaktig som forventet.




Vest mot Vikestølsheia, Nesvik og enda lenger ute Bokn.
Under; Rundemannsheia og Grasdalen.




Etter en kald og klar natt rusler vi tilbake ned langs Djupadalen, vi blir enige om å prøve oss på Stutaryggen opp til Høyversknuten neste sommer. Men du, ser det ikke ut som det snør der inne over Lusaheia og Eidavatn nå? Ja så sannelig.






"...ved soloppgang så jeg den stryke av seg natteskodden, og litt etter litt kom de lette krusningene eller det blanke vannspeilet til syne her og der mens skoddeflakene trakk seg krypende tilbake mot skogene i alle retninger, lik spøkelser som brøt opp fra en nattlig sammenkomst..."- Walden, Thoreau

20/25

Musikk: Thin Lizzy (men det må være med Gary Moore)
Bok: Jack Kerouac - The Dharma Bums
Øl: Nei takk, jeg fikk mer enn nok i går.
Turmål: Grønhaug - Sjumilsknapp og finfin rusletur med faaantastisk utsikt.









"Forklaringen kom jo ittepå då det viste seg at hu va laktoseintolerant" - enda en Cartman klassiker

19/25

Midtukefylla + helgefylla = gøy.

Sliten.

Kapteinen og Tuba to the rescue. Guddal er et lite jøtulhogg med bratte skrenter på den ene siden og trollsk skog på den andre. Og jaggu er den Sjumilsknapp også, ruslebifftempo i/over/langsmed stien som flere steder har blitt bekk, og bekker som nå har blitt små åer. Vi er alt for kule til å bry oss med været og selvbevisste nok til at vi har (langtransportert) øko-fnask til fair-tradekaffe. Dersom det virkelig stemmer at mye rognebær betyr mye snø til vinteren; mmmmooahahahha! Jeg får vann i munnen, krøller tærne og tar rekedansen i yr glede.









Myrdisko for viderekomne