21/25

Vi krysser enda en knapp av listen med et besøk til Melands Grønahei og Fjellsenden. Kapteinen har på sine eldre dager blitt inkontinent med påfølgende råte i trebeinet, han går derfor nå på tur med staver. Vi er avgårde grytidlig, og får en rolig rusletur inn til Grønaheia. Jeg tror sannelig at turen inn fra Kleivaland må være den aller ypperste i det hjemlige rutenett, den har alt! der den går gjennom trollsk skog, forbi meteorkrater, landskapsvernområde med prioriterte forekomster, støls-og kulturlandskap, nydelige! nydelige! Stråpastølsvatnet og tilslutt ender på konglomeratet ute på det subkambriske peneplanet hvor hytten ligger. En naturfaglærers våte fantasi.






Rype midt i stien, hvor faen er Bakeren når vi trenger ham?

Det gjelder å grabbe til seg...skjever og kaffi går ned på høykant før vi igjen er ute av døra i retning Fjellsenden. Vi treffer på sesongens første snø, vannene har fått grå islag og myrene er frosset til papp. Fra toppen er utsikten omtrent så fabelaktig som forventet.




Vest mot Vikestølsheia, Nesvik og enda lenger ute Bokn.
Under; Rundemannsheia og Grasdalen.




Etter en kald og klar natt rusler vi tilbake ned langs Djupadalen, vi blir enige om å prøve oss på Stutaryggen opp til Høyversknuten neste sommer. Men du, ser det ikke ut som det snør der inne over Lusaheia og Eidavatn nå? Ja så sannelig.






"...ved soloppgang så jeg den stryke av seg natteskodden, og litt etter litt kom de lette krusningene eller det blanke vannspeilet til syne her og der mens skoddeflakene trakk seg krypende tilbake mot skogene i alle retninger, lik spøkelser som brøt opp fra en nattlig sammenkomst..."- Walden, Thoreau