Spinnsprinten

Jæren- et norsk Flandern med småkupert landskap, jorder, møkkalukt, trange dårlige veier, sidevind, og stor sykkelinteresse. Enda et gjennomført godt arrangement i Bryne CKs regi; effektivt, sikker trasé med mye vakter og et raskt sekreteriat. Dette forsterker inntrykket av jærbuen som ømme og generøse elskere.

Selv om jeg ikke er noen tilhenger av puljestart - ihvertfall så lenge jeg ikke er seedet i 1. pulje men må starte langt bak i rekkene - så er det den beste måten å organisere turritt på. Noen vil alltid være uenig i egen seeding, men omtrent som den gangen Stanley måtte sitte på benken i 4. divisjon og selv mente seg god nok for både fast plass på laget og kapteinsbind, så gir nok seedingen et mer realistisk bilde av egne ferdigheter. Duknakket bak i pulje 3 med deg, omtrent som å spille på B-laget borte mot Sviland 2. Det fine med pulje 3 er at man da kan være mer med og prege tingene; gå i TV brudd, kjøre for å få andre til å dette av og tilslutt stikke av og være med å dele 1. plass i pulja. Omtrent som den kvelden på Sviland for snart 12 år siden hvor en 100 kilos venstreback med astma og kols fikk meg til å fremstå som Caniggia ute på vingen.

Han var innom sykkelbutikken for å få ordnet noe med ventilen på de nye Zipphjulene, ungene var med og satt oppgitt av kjedsomhet og så på at far studerte detaljene ved en ventilforlenger.
- Syklet far mye?
Begge nikket.
- Er det mye styr med den nye sykkelen?
Den eldste himlet med øynene.
- Han far kalle Cerveloen sin for Drømmedamå og Gullgutten.

Fortsatt om nettene kunne han ligge våken under Spidermansengetøyet og høre ropene deres gjalle gjennom rommet. "Han har kompaktkrank! Han har kompaktkrank! Han har kompaktkrank!" Innbitt tok han en neve Tom&Jerry kjeks fra krukken på nattbordet og gomlet resolutt. Bare vent, så skulle han nok vise dem.