“Er det ikke Spirek, sønnen til Ivan som har startet sikkerhetskontroll der borte?” spurte Nikiforov og strøk seg over barten.
“Hva med lille Alosja med hareørene, hvor skal i såfall han stå?”
Kontoristen myste gjennom adgangshallen og talte to bagasjesjekker, en innsjekkingsskranke og to sikkerhetskontroller. Det begynte å bli så trangt at passasjerkøen måtte snirkle seg langs veggen og gjøre en u-sving før den fortsatte tilbake gjennom sikkerhetskontrollen inn til adgangshallen.
“Han får sette opp en egen skranke bak der igjen, men ikke for tett på passkontrollen, de skal sette opp en ny passkontroll rett før selve passkontrollen.” sa han bestemt.
“En passkontroll før passontrollen?” Nikiforov ble fra seg av beundring for kontroristen.
“Vet De Herr Stappaninnskij, enda en passkontroll, De er et geni! Men hva gjør vi med Svetlana som begynner neste uke?”
“Kan hun engelsk?” spurte kontoristen og svarte umiddelbart på sitt eget spørsmål
“nei nei, selvfølgelig ikke, hva går det av meg, men er hun hyggelig?”
Nikiforov trakk på det
“neeeei, hun er jo russisk”
“Aiaiaia” utbrøt kontoristen med en pessimistisk tone som ikke lovet godt
“Da får hun sette opp en informasjonsskranke en eller annen plass inne i ankomsthallen, men sørg nå for at hun tar på seg nok sminke”
Nikiforov sa beundrende på kontoristen,
“Vet De herr kontorist, selv om jeg kun nettopp nå har møtt Dem synes jeg De er et vakkert menneske, jeg elsker Dem, her, la meg få kysse Deres hånd i takknemlighet!”
De to mennene så på hverandre, det rant gledestårer ned Nikiforovs kinn.
Onsdagskaffe på hotellet.
Vel hjem til sekkestrie, havrelefse og firetimers rolig.
"Jævligt så møye kler han her homoen har på seg".
Angry kjører "terreng".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar