Spinnsprinten (La Fleche Bryne).

Bevegelsesenergi her representert ved fart (grønn) og masse (svart).

Vårklassikerene er i gang, og etter at halve feltet hadde krasjet ut av Dalane Rundfart var det knyttet stor spenning til gode gamle La Fleche Bryne som nå kaller seg Spinnsprinten etter å ha fått ny sponsor. Spinn altså, de sponser ungdomssatsing, elitelag, SSRT på Styrkeprøven, Østerhus-Ridley i den store verden og lokale turritt slik at også vi med høyere BMI og lavere terskelwatt kan få sykle i godt organiserte konkurranser. Nytt av året er Stanley får starte i de raskeste puljene, men beskjeden som jeg er stiller jeg meg opp helt bakerst slik at jeg ikke er i veien for noen. Dessuten hadde Team Stut stilt seg fire mann i bredden helt fremst og så ut som morske dørvakter.

Det er gøy med Team Stut og drengene fra Nærbø - hver gang de får et startnummer går de all-in. Det var kanskje ikke like morsomt for alle da feltet lå på en lang linje i vinden opp mot Karlsbu, når strikken ryker to mann foran deg og du alt er over terskel koster det ganske mye å tette luken. Desto mer kudos til de som har guts og bein nok til å sitte i front og påføre all skade bakover i feltet. Dette, i sin reneste form er bevegelsesenergi, kombinasjonen av masse (m) og fart (v) som kreves for å akselerere et legeme opp til en hastighet. Teten blir redusert til en tyvemannsgruppe hvor grønn og svart lager ugang i front. Bevegelsesenergi er relativ, og hastigheten på feltet er nå relativt høy. I utforkjøringen ned mot Varhaug oppnår ikke den av feltets partikler med lavest masse (m) samme fart som de andre partiklene og bevegelsesenergien er følgelig ikke nok joules til holde hjul.

Jævlig irriterende, i selvransakelse innser jeg at det må endres på alle mulige skalarer for å øke min kinetiske energi. Jeg kan for eksempel øke min egen terskelwatt gjennom mer trening og dermed få mer fart. Eller, jeg kan trille innom Spinn og kjøpe en ny og raskere sykkel. Akkurat hvordan dette, også kjent som Tuens-Teorem (et legemes hastighet øker eksponensielt med prisen på sykkelen) vil gi meg mer hastighet sparer vi til forelesningen om vektorer.  

Vinneren drikker brus, i bakgrunnen står Knoll & Tott klare til å kaste seg over panten.

Kanonbra bilder knabbet her.

Tøffeste sykkelen i feltet - custom titan fra Seven.

Nei, vent nå litt...

I godværet var det nå bare å pelle seg til Sandnes for å få med seg King og Helmuts forsøk på å henge på halvparten så gamle syklister i Norges Cupen. Det holdt en stund, dog ikke helt inn. Men gitt faktorer som alder, treningsmengder og BMI var dette fullt ut akseptabelt.   

Eh, Roy dette er da ikke en podiedame? 

Vinneren varmet opp med turritt sist helg, for å få bedre matching enn det som er i Rogaland må man altså ut i Europa.

La den som selv har syndet kaste den første sten.

Det gikk verst ut over asfalten.

Heldigvis er Haggis lagd av stål og kommer ikke til å sitte på forsiden av Aftenbladet med voldtektsofferøyne under overskriften "MEID NED AV VILLMANN PÅ SYKKEL" - syv sider i avisen samt rabiate synsere med cowboyhatt i kommentarfeltet under "Disse folkene med kondom dress tror di er noe, jeg spyler di med spyle væsken i bilen. Lavere skatter."

Trenger ikke si stort om det som har skjedd, det gikk godt. La oss se fremover; hvordan kan vi unngå at slikt skjer igjen? Masterbil. Puljestart. Sunn fornuft.

Eksempelvis; å sitte 25 km på hjul for så å sette seg selv og andre i fare ved å spurte for 72. plassen er mongo, noen fra samme klubb burde ta et lite alvorsord. Det hjalp ihvertfall mot meg.

Return of the Jedi

I mang et hjem på Nord-Jæren har stemningen vært en annen den siste uken. Far har vært på vekta noen ganger, han sjekker yr.no to ganger i timen, ser ut av vinduet, må ut i garasjen og sjekke noe. Han venter på helgen. Sesongstarten. 

Tips til de med tattiser fra Aya Napa 1995; hvis du tattoverer hermetegn på den blir den "ironisk" og moderne igjen.

Utviklingen har gjerne vært at noen fra jobben skulle sykle Nordsjørittet for noen år tilbake. Man kom seg i trening, mistet så mange kilo at man kunne se penis igjen uten å bruke speil, gikk ned noen str i klær. Første året på NSR blir det en hederlig 473 plass. Man er tålig fornøyd men innser at man kan bedre, dessuten er det noe provoserende nedlatende over måten han ene på jobben sa "Bra kjørt" ka fader han tror han e? Bare fordi han kom onna 3.30 og fikk 293 plass? Nei, mer trening må til. Og en bedre sykkel. Karbon. Og kanskje en landeveissykkel også. Ungene får klare seg med alpinskiene fra ifjor en vinter til. Utover høsten og vinteren økes treningsmengdene, han omtales nå som "syklist" av kjente. Statusoppdateringene er stadig mer sykkelrelaterte. "Tidlig morgentur. Jaja, må te" Ny sesong med bedre resultater. Den gule jakken byttes ut med klubbklær. Familieferien legges til Frankrike i juli... Plutselig står det en temposykkel i garasjen "den var på tilbud". Far har startet å kalle seg selv "Cancellara" og familien starter å lure på om han mener det ironisk eller bokstavelig. Ny høst og vinter, nå går alle ledige stunder med til trening. Far drar til Gran Canaria på treningsleir. Alle statusoppdateringer er nå sykkelrelaterte, også endringen i status fra "married" til ingenting. I raptus erklærer godt voksne menn under lunsjen at dersom de hadde startet med syklingen for 15 år siden kunne de kanskje ha blitt proff - en påstand så absurd at det er som om en Ford Sierra stående i en oppkjørsel på Røyneberg skulle hevde at den hadde potensiale for Formel 1 om bare noen hadde oppdaget den tidligere.

For alle de som nå mener at de hører til den lokale mosjonselite kan det være greit å ha et knippe unnskyldninger parat når man skal forklare plasseringer lenger nede på resultatlisten.

- Dette er treningssykkelen min (holder frem sykkel til 25.000,-)
- Det har vært for mye jobb i det siste.
- Jeg er inne i en periode med mye trening.
- Jeg et overtrent.
- Jeg har nesten ikke trent (bare 12 timer i snitt i uka hele vinter).
- Jeg er mer enn sånn Andy Schleck-type.
- Har nettopp begynt på glutenfritt.
- Nytt sete, føles som om Arve Juritzen har vært på besøk.
- Jeg er Steinbukk.
- Jeg var hjelperytter i dag, vi kjørte for (navn på lagkompis som kom før i mål).
- Dette var bare et treningsritt.

Sesongen er i gang og vi noterer at Høyrebacken og Eplemostmannen begge er i vanvittig god form. Andre vil nok komme grusomt tilbake i løpet av våren. Forøvrig er det nå er nesten umulig å handle i sykkelsjapper på Nord-Jæren uten å inndirekte sponse en 40 år gammel toppskatteyter som låner sykler for over 100.000,- i året.

Bildequiz: hvem må i vindtunnelen?

Og så er det seff lov å bare slappe av og sykle rolig søndagsstur.

Lift Yr Skinny Fists Like Antennas to Heaven

Siste bildedump Mallorca:

Bor to uker på stranden uten å faktisk sette mine bein i sanden. Tur-retur Cap Formentor med avstikker opp Atalaya d'Albercuix etterfulgt av en elendig sandwich på strandpromenaden i Pollenca blir det mest turistaktige vi tar oss til. Her møter vi også engelskmenn som viser sin dannelse og klasse med å si "fuck off" til de som måtte komme dem litt for nær i trengselen. I retur får man lyst til å gni trynene deres mot rassen til de jodler om nåde. 

Alle slapper av og nyter solen.

Før avreise har jeg lest i det aldeles utmerkede magasinet Landevei om bakken opp Sa Calobra. Lykken vil ha det til at vi har kanonvær begge gangene vi soser oss hit i løpet av oppholdet. Enda bedre er det at hvis man først har trillet ned hit så finnes det ingen andre retrettmuligheter enn å sykle opp igjen.

Klarte 102% av makspuls.

Smeller man opp nesten syvhundre høydemeter på litt over en halvtime kommer den salige smerten som Rapha har lært oss å hige etter. "Rapha" blir nesten et eget begrep og er også et gjengangstema under middagene. "Eg ska te Raphaen ittepå", "e den Rapha?", "det der såg græli Rapha ud" og det fantastiske sitatet "Eg trur da e klesmerket te han tennisspelaren Raphael Nadal, for han e spansk og dei kalle han for Rafa". Alle illusjoner om in-the-know og eksklusivitet burde nå være over.



Vår egen raphabukk Randy viser hele uken at watt, VO-max og "form" er underordnet så lenge man ser godt ut og er opplagt til litt sleep-creep etterpå. Alsvik (he shoots all my nudes) besitter all den karisma en god organisator skal ha. 

 Da romkamerat King må dra etter ti dager adopterer jeg Dr. Love som bestis, delvis pga dialekten, men først og fremst fordi han er ganske rundhåndet når han deler ut godterier og annet fnask.

Pez; ingen problemer med å holde hjulet her nei.