Lift Yr Skinny Fists Like Antennas to Heaven

Siste bildedump Mallorca:

Bor to uker på stranden uten å faktisk sette mine bein i sanden. Tur-retur Cap Formentor med avstikker opp Atalaya d'Albercuix etterfulgt av en elendig sandwich på strandpromenaden i Pollenca blir det mest turistaktige vi tar oss til. Her møter vi også engelskmenn som viser sin dannelse og klasse med å si "fuck off" til de som måtte komme dem litt for nær i trengselen. I retur får man lyst til å gni trynene deres mot rassen til de jodler om nåde. 

Alle slapper av og nyter solen.

Før avreise har jeg lest i det aldeles utmerkede magasinet Landevei om bakken opp Sa Calobra. Lykken vil ha det til at vi har kanonvær begge gangene vi soser oss hit i løpet av oppholdet. Enda bedre er det at hvis man først har trillet ned hit så finnes det ingen andre retrettmuligheter enn å sykle opp igjen.

Klarte 102% av makspuls.

Smeller man opp nesten syvhundre høydemeter på litt over en halvtime kommer den salige smerten som Rapha har lært oss å hige etter. "Rapha" blir nesten et eget begrep og er også et gjengangstema under middagene. "Eg ska te Raphaen ittepå", "e den Rapha?", "det der såg græli Rapha ud" og det fantastiske sitatet "Eg trur da e klesmerket te han tennisspelaren Raphael Nadal, for han e spansk og dei kalle han for Rafa". Alle illusjoner om in-the-know og eksklusivitet burde nå være over.



Vår egen raphabukk Randy viser hele uken at watt, VO-max og "form" er underordnet så lenge man ser godt ut og er opplagt til litt sleep-creep etterpå. Alsvik (he shoots all my nudes) besitter all den karisma en god organisator skal ha. 

 Da romkamerat King må dra etter ti dager adopterer jeg Dr. Love som bestis, delvis pga dialekten, men først og fremst fordi han er ganske rundhåndet når han deler ut godterier og annet fnask.

Pez; ingen problemer med å holde hjulet her nei.