Værprognosene for dalstrøka utenfor fulgte likviditeten på amerikanske CDO'er og risikovillige som vi er satte vi alt vi hadde på ny fiskestang og dro dit ryktene sa at det var ørret store som muggene til Ane Dahl Torp. Fjellørret biter som kjent villigst når det er lett overskyet, vindstille og 10-12 grader i vannet - det må rutinerte storfiskere til for å få fisk når det er pissregn, vind og vanntemp på 6-7 grader. Å få fisk på første kast er nesten uhørt under slike forhold. Med mindre man er Stanley, mannen med ny karbonstang og Karmøys vakreste lem. Beundrende kan Kapteinen og Migens se den ene anorektiske lille ørreten etter den andre bli halt i land av storfiskeren som i løpet av en time har flere napp enn det Migens klarte i sine pubertale glansdager.
Siden man nå brygger eget øl, har fiskestang og er nærmeste nabo med Helgø er man så og si selvberget. Det fyres i ovnen, klær tørker under taket, etanolen siver ut i årene og får sjel og sinn til å slappe av mens det mørkner ute. I pannen surrer oppdrettsfisk fra Peru og Radioteateret sender en pakke sennep til Haugesund.
 |
| "Og så har me juksa litt" |
2 kommentarer:
Stanley,
Mot en klekkelig gjenytelse kan jeg gi deg kartreferansen til et bortgjemt lite vassdrag hvor undertegnede og hans broder Aasi aldri har vært uten å få ørret på over kiloet. Og for å komme kverulanter i forkjøpet, nevnes at en alltid har fått fisk.
Jeg har faktisk fisket med Aasi sånn ca ti år tilbake i tid og vet at han utsondrer kåtestråler som gjør at han alltid får fisk.
Legg inn en kommentar