Welcome to the Infant Freebase

Vinteren 96/97 gikk en VHS med skifilmen Pure på omgang fra kjellerstue til kjellerstue med kvisete, langhårede unge menn måpende til bildene av den råeste skikjøringen vi noensinne hadde sett. Suget etter alpene og urørt snø var tonsatt av The Soundtrack of Our Lives, en band som de neste 15 årene skulle leve opp til sitt prosaiske navn for flere av oss. Fra de første akkorder på Four Ages (part II) under slowmotion åpningsscener med hoftedypt pudder og fantastiske Firmanent Vacation med store telemarksvinger ned solsidene og inn mellom grantrærne i St-Foy; TSOOL gjorde en bra skifilm mange hakk vassere. Fra cd-spillere, egne band, i bilstereoer og fra scenen opp gjennom årene har Sveriges beste kulturelleeksport nåååågonsinn levert rock i verdensklasse. Frontet av den karismatiske kaftankledde Ebbott og hans myteomspunnede penis, backet opp av en tilsvarende ukarismatisk bassist, et lite kraftverk på trommer, geniet Hederos på tangenter og to gitarister som utsondrer rock og kåtestråler - TSOOL på sitt beste er et av verdens beste liveband. Sjekk Big Time, Black Star, James Last Experience eller Sister Surround - bedre blir det ikke. Jaggu har man ikke vært på fest med gjengen også; Cartmans seier over Ebbott i drikkekonkurransen for ti år siden er nå en del av mannens svært omfattende pantheon.

Nå er det imidlertid snart over, litt vemodig, men samtidig skal man være glad for at noen for en gangs skyld gir seg på topp med æren i behold. En siste gang på Folken ga rock med ballegrep fremført av et band tightere enn rompa på en apekatt. Vi takker for musikken og alle gode minner og tilgir øresuset i det vi hver for oss snubler hjemover i natten. Vel vitende om at det er knappe 14 timer til Hafrsfjord Rundt #1 på rulleski.

 

"Det kjekkeste med å bli far er jo å ha pappaperm" "Enig" "Ja, og at man kjøpe mange nye ting" "Ja, tenker på å bruke en Brio sportsvogn som pulk så får vi trent og hengt ut sammen" "Bra idé, men Brio har ikke så fine kalesjer som Emmaljunga" "Nei eg vett det, men eg ska sy nytt trekk av en gammel Raphajakke" 

Podieprinsen har aldri gått på langrennsski og er nå ute på sin andre rulleskitur noensinne. Kan en tidligere toppidrettsmann holde følge med tre bakfulle mosjonister? Nei. Runden rundt Hafrsfjord og Hålandsvannet er tung nok om du ikke skal se ut som om du sloss mot vindmøller underveis. Det er spurtpoeng på Kvernevikbrua og Misjonsveien - det kreves kløkt skal man slå fightere som Podieprinsen og Migens på slikt. Den lille slasken fra Vardeneset vet derimot råd og klasker til med en langspurt gjennom Tananger og når de andre skjønner hva som har skjedd er det for sent. Fornøyd kan han stå på toppen og gomle på sjokoladen sin mens Timmy og Migens spurter om 2. plassen (vel, Migens spurtet ihvertfall). Litt senere kommer Bamibi på isen.

Migens må denne lørdagen lage pizzaen selv og tar kjappeste vei til Stokka, vi andre har leid Villminken til å lage mat for oss. Runden går derfor gjennom Knivstikkerbuktå, rundt Hålandsvannet og inn mot spurtoppgjør på Misjonsveien. Viktig med god plassering i sykkelfeltet ned Randabergveien, ut av rundkjøringen stakes det for harde livet, en liten råsjangs i krysset og en sliten og fornøyd Stanley kan sette seg på benken utenfor Romsøes. Litt etter kommer Timmy, hans første ord er "Jeg har ikke taktomslag, kan jeg låne penger til snus?" Der kommer pinadø en meget sliten Podieprins også, teknikken har blitt bedre i løpet av turen så utviklingen går rett vei. Det ble tre timer på minuttet, akkurat etter planen har restitusjonsansvarlig Villminken påfyllet klart.

"Kan vi ha én sammenkomst uten at du prater om surdeigen din?"
"Jammen Sally er jo som et barn for meg..."