Få meg av for faen.

August 2012: etter Tysværrittet sitter jeg i kiosken på Aksdal og spiser cheeseburger med pommes og drikker cola. Rundt står ti voksne menn og ser på. De spiser frukt og kommenterer maten min. En av dem er treningskompis Tu, han rister sakte på hodet som om han ikke helt tror det han ser. Så går han ut. 

De neste ukene traff jeg fra tid til annen Tu i garderoben på jobb eller i kantinen. Det var ikke fritt for at han lot en kommentar falle om formen min og at jeg ikke lenger var særlig ivrig på treningsfronten. I skam prøvde jeg å skjule lunchbrettet mitt fra ham, men han visste vel at det kunne være både lys pasta og dessert der. Noen ganger til og med lyst brød og majones. Tuen var ikke den eneste som gjorde narr av min overvekt. 

En utstrakt hånd, et forsøk på intervensjon, men bordet fanger og jeg ville heller spise julemat så jeg takket nei. Etter en stund sluttet vi rent å hilse. 

I romjulen måtte jeg innom kontoret og satt i min egen verden da det banket på døren, inn steg Tuen som spurte om jeg ikke ville ta en kopp kaffe med en gammel venn. Det er det siste jeg husker.

-----

Forvirret med lett hodepine våkner jeg uten å vite hvor jeg er. Men jeg skjønner hva som har skjedd. Rohypnol, eller "hu blei med meg heim drops" som det kalles på Haugalandet. Jeg ser ut vinduet; palmer og klar himmel, dette er ikke Stavanger, men Gran Canaria - åsted for charterturismen som sammen med jødedeportasjonene, sterilseringen av tatere, stilen til Anja Edin og behandlingen av samene utgjør en skamplett på norsk samvittighet. Jeg åpner en dør og ser Tuen stå ved komfyren "nå e grauden ferigge" sier han og trekker gryta av komfyren.
- Hva i alle dager er dette din ånnas, du kan ikke bare dope meg ned og tvinge meg på treningsleir. Jeg sa jo at jeg var lei av sykkel og heller vil gjøre andre ting.
- Eg kan inkje se på at en mann ska gå te gronne i en orgie av transfett, kvitt sukker og andre giftige stoffer. Du forfalle, har fått hår på beinå og man kan bare se halvparten av ribbeinå dine. Eg tror inkje på at du vil sluttha med sykkel, du seie du vil gjera noge annart og at du ska sluttha med bloggen fordi du e leie av innernett, men eg tru inkje noge på noge av det. Hvis du blir med å sykle 30 tima på ei vega innser du at du he savna sykkel, dumpe dama og vil begynna å trena masse igjen. Eg har til og med booka okke inn på same hotell så folk du e liga holden te slik at du he noge å irritera deg øve og kan skriva sarkastiske blogginnlegg så eg kan gottha meg øve. Det e bare 30 tima, litt fartslek, en del bakkedrag og nogen spurta.

Minnene om følelsen av racingvekt og form kom vagt sigende. Kanskje bare en uke? Se om lysten kom tilbake?
- Har du Ridleyen min her?
- Nei, me fekk inkje goe pris på transport og eg fekk nesten øvevekt av alt havragrynet, makrell i tomat og dunken med kokosfett. Du får en leiesykkel med Ultegra.
- Leiesykkel? LEIESYKKEL I STEDET FOR RIDLEY HELIUM?! Din dust, valgte du bort Ridley til fordel for kokosfett, du vet at de boksene der egentlig er fulle av masse sperm? Hæ? Det er stammer i Afrika som spiser masse kokosnøtter og så sæder de i noen store dunker som de selger til overpris til mentalt forstyrrede kostholdsfanatikere med borderline anoreksi som tror at det er sunt. Hvorfor skal mat smake solkrem? Jeg husker ikke engang hvordan Shimano funker med mindre det er på ørretstangen min. 
- Inkje snakk stygt om kokosfett, ti hellar stilt og ed grauden din. Siden det e søndag e det lov med sylthatøy på.

Furten og med de samme minene jeg hadde da jeg som tiåring fikk servert fisk spiste jeg frokost. Jeg hadde sagt mitt og orket ikke en gang kommentere "sykkelen" som hadde 5 cm spacere under stemmet og sikkert veide 8 kilo. Etter noen kilometer med surmuling opp mot Fataga slo det meg dog at firetimers i rolig tempo faktisk ikke er så aller verst. Fint varmt vær og Tuen hadde lovet at jeg skulle få en cola når vi var ferdige. Svingene opp til Ayacata var lengre enn jeg husket, men vel oppe ved kaffesjappa traff vi også kjente som jeg ikke hadde sett siden sommeren. Plutselig var det som om jeg var tilbake i miljøet igjen.

Det blir noen timer i løpet av uken. Forholdene i bungalowen gikk også passe greit, vi falt raskt inn i den gamle rutinen med revelje og havregrøt som smaker solkrem, halve dagen på sykkel og restitusjon med film eller bok utover kvelden. Bare et par ganger kom det til gnisninger; da Tuen så over kvitteringene og fant at jeg i smug hadde kjøpt en boks med 7-Up og da jeg nyttårsaften drakk en øl og hadde noe som kan ha vært en snus. Ellers er det jo fint med sol og sånn. Siste dagen traff vi også mine favorittdrenger fra Felleskjøpets BIL. Odels 1 og Odels 2 hadde tatt med seg en avløser for å lære ham å støte på storklinga, men Tu sier at man ikke skal støte for da gambler man med en hederlig 2. plass.

-Hvorfor får de drikke cola når jeg ikke får lov?
- Fordi du e feite og aldri har vunnet noen ritt.

Blogger blir alltid intetsigende og irriterende når de går meta, men Stanley har nådd 5 år, nesten 200 innlegg, over 80.000 treff og sviktende motivasjon. Jeg skjønner at dette er tungt for dere i og med at dette er den eneste bloggen som er verdt å lese, og kanskje kommer det noe nytt en annen plass, i mellomtiden får dere klappe sammen macen og gå dere en tur.

MVH,
Alf Wiedersehen