søndag 22. februar 2009

Der Weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs del 3


Ny dag, nye sokker, nye linjer. Timmy runs the voodoo down!





























Der Weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs del 2












Der Weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs del 1

(Legg inn en smart litterær referanse her, alle vet at du er en selvopptatt narsissist (nasist? sjekk stavingen etterpå), ytterligere autofellatio skader ikke)

Tor Ulven.

(Kjempebra, lunsj?)







(Si noe om dyp fin snø slik at de som ikke var der blir misunnelig...)







(Ikke bruk puling som metafor, det er bare tåpelig, dessuten delte du seng med Timmy hele uken. Hva kommer folk til å si? Dere var tross alt både på afrikansk dans òg yoga sammen uken før.)



Hallais, e det her skurken i James Bond filmen bor?

mandag 9. februar 2009

Nordmarka på langs

Marka, Marka, Marka.
Med snøfall og fridager kommer en kollektiv utferdstrang over Oschlo, hvor tog og bane fylles opp av skiløpere på vei ut i Norges største skog og til alle dens løyper og små stuer.


Fra de første stavtak bak Kiwi på Grua i Nordmarkas nordlige ende til man 50 km senere lykkelig puster ut på Sognsvann glir man gjennom et evig vintereventyrlandskap. Alle veier underveis ser man Kittelsen- og Werenskioldske motiver, det ene vakrere enn det andre, og man gripes av lysten til å verne om hver eneste snødekte gran i håp om at en vette skal kravle frem fra baret. Av og til må man se to ganger da det nesten kan se ut som om de kronglete hvite trærne har fått trollske former.

Skogen våkner til live!



På supre ski gled jeg lykkelig mot Katnosa og frydet meg da jeg hørte Kapteinen og Stintå servere eder og galle mens de staket for harde livet. Her, midt i Marka ligger Sandvikhytta, ei lita rød stue med gode vafler og akkurat passe plass til en rast. Kaaaanskje den fineste plassen jeg har vært på i Marka, langt fra bebyggelse og magisk i sin vinterdrakt. Både Nansen og Amundsen trente her for å finne forhold som minnet om de polare prøvelser menn, hunder og utstyr senere skulle møte.



For mer om Fridtjof Nansen anbefales Tim Greves utmerkede tobindsbiografi.
For mer om Roald Amundsen anbefales Cupido.

Kombinasjonen av stramme bukser og mannesvette gjorde oss småfrekke, så vi langet ut på neste etappe. Etter å ha staket over dammen tok vi inn dalføret under Kjerkberget og rant håkki ned forbi Sandungen, videre opp over Kikuttoppen og ned Puttedalen til Kikuthytta for ny rast. De siste 15 km til Sognsvann gikk temmelig radig, og vips! så har man gått fem mil på ski og kan fornøyd glise i skjegget.



Ettersom Stintå nå er i trettiårsklobben så vi oss forpliktet til å markere dette med en helaften med påfølgende solid rotbløyte. Bakeren hadde med seg Konditorlærlingen og sørget for at kvelden fikk en dannet og elegant karakter. Søndag våknet jeg med rødvinsflekker på buksa og en halvspist dumpling i lomma - sikre tegn på en vellykket aften.

Rakk også 15 km i lysløypa på Fossum og fikk en aldeles nydelig klar, frisk og kald søndagskveld før vi måtte hoppe på toget hjem.

Hatt eller tupé? Oslos kvinner vet å følge moten...ooog så snur me oss; ein åsså to åh! helsikkes så gammale hu såg ud, jaja så di seie i oljå...

torsdag 5. februar 2009

Deceptacon - Le Tigre

Her har man nyss ironisert over smøringshysteriet i de laveste prestasjonsgrupper innen amatørlangrenn, så kommer falsett-prinsen fra Porsgrunn trekkende med dette beistet av en koffert "fra den tia da jeg gikk aktivt". Etter å ha summet meg var jeg mest overrasket over at Tim hadde drevet med annen idrett enn ringepiggen.




søndag 1. februar 2009

Kalles Gnikk & Vri


Steinaldermenneskene i Norge gikk på ski. Vefsn-skien fra Drevjafunnet er C14 datert til ca 3150 år f. Kr. Skismøringen er like gammel som skien, det vil si at søndagsturene alt for 5000 år siden ble ødelagt av familiefedres åpenbare inkompetanse innen smørerfaget. Bakglatte ski uten feste i motbakkene kombinert med manglende glid og manglende forståelse på flatene nevnes i den Eldre Edda som en av datidens hyppigste skilsmisseårsaker.

Smøringssnakket hadde i begynnelsen av det forrige århundre avløst Et dukkehjem som selskapslivets aller værste mare; inbydelseskortene ble påtrykt: ”Gjæstene anmodes om ikke å drøfte skismøring.”




Legfolk vil kanskje tro at det her dreier seg om å finne voks og glider tilpasset dagens temperatur og føre, akk, sukk, åh! åh! ÅH! neida. Skal vi tro Swix' smøreskole trenger man for eksempel intet mindre enn tre ulike børster, bare for å gnikke glidsonen på skiene (10-15 ganger i sålens lengderetning). Festevoks fås i åtte ulike V varianter og ni enda dyrere VR varianter, i tillegg til disse har vi også åtte typer klister. Det er likevel kategorien ”glider” som holder skiløpere våkne om natten. Fluorpreparater får voksne menn til å villig betale NOK 1100,- for noen gram pulver som senere gir løsemiddelskader i dårlige ventilerte smøreboder i håp om at dette er prikken over i’en som i år vil gi bedre plassering enn han der helsikkes Halvorsen i regnskapsavdelingen. Team Tislavold har ikke nådd dette stadiet enda, jeg får nøye meg med at jeg nå har mer voks enn en vanlig tyrkisk hudpleiesalong.