Poesi:Vagle Rittet

Den lokale rittkalenders siste tilskudd kommer i form av Poesi:Vagle Rittet som kombinerer lyrikk og mosjonsidrett i skjønn forening. Årets utgave var den gøyale aktiviteten sykkelorientering til Robert Frosts klassiske dikt, The Road Not Taken, hvor Frost beskriver en vandringsmanns valg ved et stikryss og den påfølgende undring over hva som finnes i enden av den sti han ikke valgte. Dette beskriver også den følelse en syklist har når han kommer til sti- eller veikryss med opptil tre mulige retninger og ingen tegn på hva som er riktig. Siden sin publikasjon som en del av samlingen Mountain Interval i 1916 har diktet vært gjenstand for mange tolkninger. Metafor- og billedbruken er enkel; stien er livets vei, og hvert kryss er valg man treffer i livet. Ved første øyekast ser det ut til å være en hyllest til individualismen, til de som velger sin egen vei med forsikringen i siste linje om at jeg tok den andre veien og deri ligger all forskjell.

Metaforen om egne valg og fritenking ble symbolisert gjennom fritolkning av løypetraséen underveis. Her, som så ofte i livet ellers, finnes ingen bruksanvisning, ingen merking, men en rekke valg man selv må ta ansvar for. Velger du i ung alder feil venner kan du havne på skråplanet, i Poesi:Vagle Rittet ble dette symbolisert av flere umerkede stikryss i Vagleskogen. Dette er tidlig i livet og tidlig i rittet, et feilvalg her kan bli skjebnesvangert. Omtrent som i livet selv er rittet tidvis vakkert og kan by både på varierende underlag og trivelig selskap. Du kan lære mye av å se andre velge både riktig og feil (adjø kraftig Brynefyr på Ridley som syklet feil ute på Malmheim - Heigre symboliserer hun dama du skulle holdt deg unna).

Et løfte om selvstendighet er det forlokkende utfallet av diktet, det skildrer et øyeblikk som trolig er representativ for alle historier om selvtillit og identitet. Denne sentrale episoden er vendepunktet hvor en beslutning treffes; øyeblikket hvor "jeg'et" oppstår, eventuelt er det veivalget som skiller mellom en respektabel tid og sluttplassering kontra å havne ute på et jorde på Sele sammen med en flokk andre forvirrede menn som tidvis tar ibruk fargerikt språk. Denne undring "hvorfor står vi i en åker, hva er meningen med dette?" er dikteren som reflekterer over den vei han ikke tok. Frost sammenligner så i siste versefot de to veivalg og kommer tilslutt frem til at de egentlig ikke er så ulike, de er snarere nær på identiske, altså har han med sine retoriske vendinger lurt leseren. Plutselig befinner man seg i nærheten av Kleppeloen og hører heiaropene fra alle de som ønsker å se syklistene slite seg opp mot toppen (himmel/helvete?). Her vil man også innse at gjort er gjort og at det ikke har noe for seg å dvele ved fortiden.

Arrangøren, Klepp Friteater, skal ha honnør slik at de kan kjøre billigere på bussen, da har de kanskje råd til flere skilt med røde piler neste år. Selve løypetraséen, ihvertfall slik vi livets nestbeste menn tolket den, oppfordrer til postiv, fri og offensiv tankegang. Samtidig har vi fått inn en melding fra Norsk Folkehjelp om at de har funnet en forkommen Hafrsfjordrytter bak ei løe på Vigdel, han hadde tolket diktet bokstavelig og har nå bestemt seg for å slutte i jobben som revisor og heller satse på en karriere innen eksperimentell kjeramikk.




Dette var sykkelsesongen 2010, fra og med neste helg vil bloggen gå tilbake til sitt opprinnelige fokus på kaninoppdrett. Vi snakkes til Mairittet 2011.