Eg høyrde vindsuset kalle meg

1938 ankommer Dr.Philos Arne Næss California for å forske på epistemologi og gjøre filosofiske eksperimenter med rotter. Dr. Næss ønsker å se om rotter kan opptre bestemte selv med mange valgmuligheter. Han setter opp et apparat med en rute hvor rottene må hoppe over stadig økende avstander for å få mat. Deretter øker han antall mulige ruter til fire, så åtte og til slutt 16 mulige ruter. Etterhvert som antall valgmuligheter økte ble rottene mer og mer forvirrede og mistet tilslutt beslutningsevnen og turde ikke lenger å hoppe, men startet å lete etter andre ruter til maten. De startet også å drite all over the place, et tydelig tegn på nervøsitet. Dr. Næss mener usikkerheten er overførbar til mennersker og sammenlignet rottene med turgåere som ikke klarer å bestemme seg for hvor de skal krysse en elv og går opp og ned langs elvebredden. Mennesket er ikke annet enn Superrotter. Grunnet hjernens evne til å se flere muligheter og vissheten om at et valg utelukker andre alternativer, hvordan kan man da følge ett valg fullt ut? Dette er et menneskelig problem mener Dr. Næss som frustreres av at forsøket ikke er statistisk signifikant ettersom han på dette tidspunkt er eksremt opptatt av at alle problemer skal ha en empirisk komponent.

Stanley er en superrotte med flere valgmuligheter, men etter å ha bæsjet all over the place tidligere i uka ble det fornuftige valget å gå opp ruta for en tur Kveinoz' skal være turleder på senere i sommer. Vi er også så beslutningsdyktige at hver gang vi kommer til en elv går vi oppover helt til vi finner en plass å gå tørrskodde over. Tre nye topper på lista, good times.






Kveinoz speider Draugeheimens skodde/ Ain't no smoggy smoke on Rocky Top