Utfallet av slaget ved Leipzig er at Napoleon sendes i husarrest på Elba, uten kveldsmat. Her sysler Nappe litt med jernverk og landbruk til han en dag får beskjed om at lommepengene er inndratt. Dette gjør Nappe rasende og han rømmer til fastlandet hvor han kommer i land ved Golfe Juan og starter sin hundredagers marsj mot Waterloo. Her får han deng igjen og sendes denne gangen til St. Helena, et slags Lindøy for uskikkelige statsledere.
Route Napolelon i utkanten av Grasse er et godt utgangspunkt. N85 er en bred og fin vei over åssider, gjennom skogstette daler med flere små rolige landsbyer og mindre smalere avstikkere underveis. Vår rute tar av etter Logis du Pin, hvor de forøvrig har en fantastisk frukt og grønnsaksbod, nord mot St. Auban og deretter til Briaconnet. Herfra kan man fortsette rett frem med fartslek i morsomt bølgende terreng retning Clue du Riolan og siden stanse for en mektig (og dyr) lunsj i charmante omgivelser på torget i Sigale. Jeg fører en samtale med en eldre fransk herre som kan fortelle meg at nordmenn vanligvis er mye høyere enn det jeg er, og at det pleier å være ganske mange av oss furet værbitte i Castellane. Jeg svarer med å bestille en dessert jeg aldri mottar, men er oppmuntret av egne franskferdigheter og får bekreftet at mine relativt dårlige karakterer i faget må betegnes som det reneste justismord.
Eller...fra Bricaonnet kan du ta den tynne lille flisen av en asfaltert sti gjennom skogen opp over Col du Buis og ned ubehagelige hårnåler til La Serre, drei østover, opp nye hårnåler over Col du Trébuchet og videre ned til Sigale. Denne gangen suser du forbi og ned til Roquesteron hvor de har en meget trivelig café. Solen skinner, du har skille på armer og bein, det serveres godt bakverk, god kaffe, kald cola og verten vasker flaskene dine og fyller de med vann. Igjen har du valgmuligheter; broen over Esteron vil ta deg med inn i et nydelig skogsterreng opp dalsidene forbi Conségudes, Bouyon og tilslutt Courcegoules. Herfra kan du ta over Col du Vence eller renne ned Gorges du Loup mot kysten. Eller... du kan bli med inn i bandittland...fra Rouquesteron tar du tilbake opp veien du kom i tre km til skiltet som peker mot Aiglun og le Mas. Det advares mot "Parcours difficile et dangeroux", og det er jo et tilbud man vanskelig kan takke nei til.
Røverruten svarer umiddelbart til forventningene når vi treffer på en villsvinfamilie gryntende i veikanten, enda bedre blir det når vi finner et plommetre og stapper lommene fulle. le Mas er en husklynge rundt en smal gate med buegang og borgtårn med skytterskår. Veien herfra er skåret inn i fjellsiden langs en elvedal, der dalen er på sitt trangeste går en smal stenbro over og inn i et hull i fjellveggen på motsatt side. Hundre meter lenger oppe i fjellsiden kommer den ut og stigere videre. Skogen tynnes sakte ut med svingene mot toppen av Col de Bleine, en begivenhetsløs kolle på 1349 m, her blir veien bedre, du er på vei mot siviliasasjonen nå. Det er likevel ingen forklaring på hvorfor den første personen vi møter har en gigantisk sugekopp av den typen man staker opp tette toalett med stående fast på hodet. De er kompliserte disse franskmennene. Videre ned til Grasse, til St. Vallier de Thiey, eller øst mot Gorges du Loup. Your call, du har nå 150-160 km og 3-4000 høydemeter i beina.
Mulighetene i dette området er mange, to uker er rett og slett ikke nok. Hvordan er for eksempel D27 fra Gilette til Col de St. Raphael? Med avstikkeren opp på Mont Vial? Her er smale smått trafikerte ruter med lange bakker og bredere mer trafikerte alternativer for de som vil ha det. Franske bilister har samme tilnærming til fartsgrensene som det vi finner hos norske sivilingeniører; fartsgrensene er satt av inkompetente daunakker som ikke klarer å lese trafikkbildet, de er derfor veiledende fremfor bindene og dermed åpne for tolkning. Bilistene er dog meget hensynsfulle ovenfor syklister og eventuelle mishagsytringer kommer nærmest i form av kosetuting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar