stanleytislavold: Aarbakkerittet 2011

Ja; man kan kjøre lokale ritt hver helg og også i løpet av uken hvis man vil. Ja; mange av disse er morsomme ritt hvor det er stas å gjøre det bra. Men spør hvem som helst, hvemsomhelst, hvilket av alle disse de aller helst ønsker å gjøre det bra i, hva det trenes mot, og svaret vil alltid være ett av to. Nordsjørittet og Aarbakkerittet.

Nordsjørittet fordi det har uforholdsmessig stor status gjennom mediehype og all oppmerksomhet rundt rittet og rittdagen. Visst er det stas med den skjerpede konkurransen og alt liv langs løypa, men er selve rittet i seg selv noe spesielt å kjøre? Nei.

Aarbakkerittet er 150 km, har 1900 høydemeter, hvorav 950 av disse er fordelt i én bakke. Traséen lager raskt skiller i feltet, den er hard og lang nok til at den kunne vært brukt i en grand tour. Legg til den spesielle starten inne på kaia i Lysebotn, hårnålene opp over Lyseheia og partier med høyt tempo. Det er her vi alle ønsker å få et godt resultat.

Jeg har aldri gjort det bra i Aarbakkerittet. Snarere tvert i mot. Jeg har gjort det relativt rompe.

2008: 294 plass, 5.22, 128 % av vinnertid.
2009: 115 plass, 4,35, 117 % av vinnertid.

Hopp til 2011 og en mild lørdag med noe vind, litt skyer og ellers fine forhold. En syvmannsgruppe skiller seg raskt ut i tet og får 3 minutter på et felt med 21 over toppen. Disse tre minuttene skal de klare å holde hele veien inn til mål. Siden jeg kjører utfor som en telefonkiosk dytter Tuen meg fremst før vi skal ned Grytdalen. Rulla kommer raskt i gang etter Sirekrok og går stort sett jevnt ned til Dirdal. De fleste vet at noen kommer til å prøve seg her, og to stykker har alt hvisket at de planlegger et lite kupp og vil ha med seg noen til på planen. Får langing av Sykkelløfteren midt i bakken, holder meg framme og er ikke en av de som detter av bak.

Det er ikke lengden og stigningsprosenten som avgjør om en motbakke er hard. Det som er avgjørende er hvem du kjører den sammen med, hvor lenge dere har syklet, hvilke intensjoner dere har og hvor hardt du klarer å presse deg selv i ti sekunder for å skape eller tette en luke når det støtes. Legg til taktiske vurderinger om å vente ut andre til å la de gjøre jobben og eventuell vind. Sammenlignet med resten av traséen er det ikke noen bakke mellom Taksdal og Undheim, men den er der. En liten stigning som varer i 200 meter og når det støtes i front er denne lille haugen hardere enn starten opp og ut av Lysebotn. Jeg satser på at noen andre skal tette luken, det viser seg å være det dårligste sjakktrekket jeg har gjort siden jeg flyttet en svart bonde fra e7 til Alabama på sekstitallet.

Merkelig nok klarer en som har sittet død på halen av rulla den siste timen å henge med når det gås til, merkelig nok. Tuen, Skalle, Pylseprinsen og noen andre representanter for den lokale mosjonselite tar 6. plassen, mens vi andre får nøye oss med 15. plassen, 30 sekunder etter i mål.

2011: 15 plass, 4.15, 101 % av vinnertid.

Som jo forsåvidt er greit nok. Det blir litt kjedelig og bedagelig hvis rulla skal holde hele veien inn med nesten 20 stykker i feltet og en passiv parade inn mot mål. Det er jo ikke det du har trent for. Hadde man hatt bein til å gjøre det selv, eller moral til å sitte bak litt mer så kunne ting sett anderledes ut. Men fuck it, 6. plass er ikke pallplass og gitt Psykopatens alvorsord "husk kor dårlige du va i fjor" så er det ikke noe å dvele med. En fin dag, morsom kjøring og et bra ritt.

En av årsakene til at resultatene har blitt bedre er at jeg ikke lenger sykler med kamera på lommen og tar bilder under rittene. Disse har jeg lånt av andre. Takk.