Bye Bye Stanley

I Toppen Bechs fravær fra skjermen ser SSKs Veteraner det som sin plikt å videreføre ånden fra Herskapelig ut til det norske folk. I vår oppsøkende virksomhet falt valget denne gangen på innlandet og Hedmarken; tilfeldighetene ville ha det til at det nettopp denne helgen også ble arrangert veteran NM i disse trakter. Hvilket sammentreff.

 

Vi smaker rødvin. Vegger og tak er malt i linoleumsmaling. Verten klipper plenen to ganger i uken og håret en gang i året.

Sist sett under ein klinas i 1989.

Her finner vi Stange, ei lita bygd mest kjent for trafikkulykker og powerrocksuksessen Return (utt: "Rettørn" med trykk på forstavelsen). De i reisefølget som hadde nådd kjønnsmoden alder den gang Return herjet i idrettshaller og samfunnshus sent åttitall fikk et sløret blikk mens de mimret om lettantennelige frisyrer og camparifulle tenåringspikers nervøse hvisken i natten. Return kombinerte powerbalader med dagsaktuelle tekster, ta for eksempel Sing me a song som handler om en ung venn som omkommer i en trafikkulykke. Eller Bye bye Johnny som handler om en annen ung venn som omkommer i en trafikkulykke. Eller United in a scream som handler om unge venner som er i ferd med å forulykke i trafikken, mens Half a man handler om en ung mann som har vært i en trafikkulykke og Change the attitude som tar for seg rasisme og sånn. Vårt fabelaktige vertskap hadde gjort klar mekkebod, morgenkåper og myke senger for vår ankomst. Det var bare å legge seg godt tilrette i hver sin lenestol, opprettholde væskebalansen og håpe at Sverige banket skiten ut av England. Lørdag syklet Erlaen, Haggis og Helmut tempo, Flat&Fin hvilte seg i form mens Stiv og Stanley hadde sightseeing i lokalområdet. 

Søndag var det duket for fellesstart, etter medaljer på spinnesiden var lista lagt for herrene med habil Rogalandsrepresentasjon i M30, M40 og M45 hvor man attpåtil hadde en og annen favoritt i sine rekker. Stanley og Stiv fikk i M30 selskap av Tuen og Eplemostmannen, enige om å ha noen med i eventuelle brudd og ellers samarbeide om å kjøre inn dersom vi ikke hadde noen med framme. Litt tilfeldig kommer jeg meg avgårde i et brudd som går tidlig. Innser etterhvert at vi raskt har fått mye tid på feltet, at resten av bruddet er både kjøresterkt og hissig på grøten samt at jeg har en heller dårlig dag og neppe vil overleve 130 km i dette tempoet. Et stykke ut på andre runde mister jeg kjedet og ser bruddet forsvinne som våryre kalver over det rullende landskapet mens jeg må ha hjelp av servicebil, kjører på meg syre og etterhvert må slippe meg ned til feltet. Motivasjonen er nå heller laber, på toppen av "bakken" får vi sekundering på fire minutter opp til bruddet. Dette får det til å koke så smått under enkelte hjelmer og flere går sammen om å kjøre i front. Setter meg frem i rulla og kjører det jeg har inn til runding. Etter siste føring sklir jeg rolig ned langs feltet, den siste jeg ser før feltet sier Bye bye Stanley bye bye er dagens eventuelle vinner som ubekymret sitter avslappet bakerst på halen.

Tuen gjør seg fortjent til ei flaskha eplemost. Bilde courtesy of Nebukanezer.

Etter en stund kommer også meieribestyreren på Jessheim trillende med halen mellom bena. En gang for veldig lenge siden reddet denne mannen meg fra å bli grisebanket av noen hissige fiskere som ikke tålte spøk. Det gode lynnet nordlendingene utviser på Du skal høre mye tydeligvis bare en fasade.

I M40 er det flere lokalhåp samt en fastfoodprins fra Fana på startlistene. Etter tre runder med lureløp kommer én mann seg løs og går solo inn til seier mens våre menn må ta til takke med 5. plass på Erlaen.




Fanalår og Wasabi - en høyst uvanlig kombinasjon. 

Speaker behøvde egentlig ikke opplyse om at M45 feltet nå nærmet seg mål, vi hørte knirkingen fra knær, kunstige hofter og giktbrudne rygger før vi så dem rundt svingen. Helt fremst satt en rutinert herremann som har vunnet en spurt eller tre før. Bestefar har kanskje aldri vært på internett, og han sykler på en gammel damesykkel i titan, men til spurt å være var dette overlegent. Se bare kontrastene mellom Bestefars avslappede kontroll og det maniske ansiktsuttrykket til mannen bak. Kjæme det nogen? Nei, javel, då vant eg.













En mann manglet da spurten i M45 gikk, og etter noen minutter kommer Helmut i mål med nytt hjul og avtrykket fra en annen manns klinge i leggen. Ser ut som en DA-7900 med alt for mye olje på drivverket til en slik tørr dag og mesterskap å være. Vask sykkelen din gutt! Og ikke krasj inn i andre.