Vossafjas

Har i helgen prøvd meg som reserveonkel i fremmed familie, det betyr vanlige onkeloppgaver som å ligge på sofaen, raide kjøleskapet, sluntre unna, spise snopet, bestikke barna med is, dele sjekketriks med "nevø" på 13 og ellers slappe av og lese en bok om krigen. Og så var jeg på sykkeltur med Pylseprinsen.

Jøjjemeg 03:30 er tidlig for frokost. Med start 05:33 har man dog intet valg, så mens vi spiser i bilen innover mot Bergen minner jeg Grungstrong enda en gang på det jeg sa til ham tre ganger kvelden før; her er det ikke noe poeng i skulle gå solo tidlig, jeg vil faen ikke se deg 200 meter forran alle andre over Gullfjellet bare for å steke i ditt eget fett noen mil, etterfulgt av indignerte oppdateringer på fjes etterpå i forsøk på å forklare hvorfor du ikke slo Reme eller Eidsheim. Et grynt mellom grøtskjeene tolkes dithen at formaningen er mottatt.    

Denne gutten har vært på sine nachspiel opp gjennom årene - svi noe i ovnen, drikke opp spriten, krangle om musikken ("Kent?! Bare ånnasser liker Kent, nå hører vi på TOOL"), ta på puppen, sovne og bli påtegnet ølbriller. Smått surrealistisk å trille i gatene rundt Grieghallen med feststøy sivende ut fra vinduer mens man selv prøver å få varmen. Etterhvert finner vi startbåsen vår sammen med resten av gruppe 2 og får avklart med en ruttis som har deltatt mange ganger før at det skal kjøres samlet på tid, de har kjørt rittet før og vet hva de driver med. Tempoet de 37 første km inn til Gullfjellet er ikke egnet til å skremme noen og alt for mange sitter med til å få en effektiv rulle i gang. Men disse andre har jo syklet rittet mange ganger før så de vet nok hva de driver med. Så fort vi kommer inn i Gullfjellet skrur Grungstrong opp noen watt... vi er tre andre som følger etter, mens det fra gruppen bak erklæres at her skal det kjøres på tid. Jaja, de har jo kjørt rittet før og vet vel hva de driver med. Fire mann 130 km med en organisert gjeng jagende etter? Bare fjas. Slakker av og resten kommer opp over toppen.

Uken før rittet hadde arrangørklubben Bergen CK sendt ut mail til alle i pulje 1-4 med beskjed om at


"Ryttere i seedet pulje 1 - 4 blir tilbudt to drikkeflasker på vei til Voss. Dette skjer fra dommerbilene på strekning fra Tysse bro - Eikedalen.

Dommerbilene kommer til å holde seg bak feltet til enhver tid, og det er rytterne sitt ansvar å slippe seg ned etter tur til bilen for å hente drikkeflasker. Dette er en strekning på ca 11 km og god tid for alle å få flaskene sine."

Så når stigningen starter sklir jeg bak i feltet, leverer fra meg to tomme flasker og får to fulle tilbake før jeg  flytter meg frem igjen. Perfekt ordning fra arrangørens side, trygt og enkelt og uten risiko for gale slektninger i bil susende langs traséen med flasker. Nærmer oss toppen av Røssebotnen da en av ruttissene fra arrangørklubben pesende spørr kor i hælsikkens blir det av den dær langingen?
- Du får flasker i dommerbilen, leste du ikke mailen de sendte?
- Mail?! Kæm faen e det så leser mail?

Det siste sies med slik vantro og innlevelse at man må anta at mannen enten er amish, ludditt eller kundebehandler i SAS.

Nede i dalom ser vi nå et felt komme opp bakken i en helt annen fart enn den vi holder. Lakonisk bemerkes "det der e faen ikkje tre minutter" og igjen øker Pylsstrong med noen watt og det strekkes ut, "ikkje noke panikk no" skjønner at fire mann fortsatt ikke er nok og det blir igjen samlet over Kvamskogen og ned mot Nordheimssund. Gruppa er så og si samlet etter to stigninger, vi er i ferd med å bli tatt igjen av en flokk bakfra og har kun plukket opp en og annen slenger fra pulje 1. Resignert har jeg lenge innsett at dette hverken blir kanontid eller særlig bra plassering i mål. Spenningen ligger nå mer i å finne seg en trygg plass i rulla lengst mulig unna eventuelle ulykkesfugler. Sitter en liten stund bak en med skorpiontattis på leggen, dette var enten Castelli-logoen eller et minne fra Aya Napa. Min sjette sans flytter meg til en annen plass i rulla.

Rett før Skjervet blir et hyggelig gjensyn med bloggfavoritt Fanalåret som siden sist har gomlet nok Nutrilett og avføringsmiddel til å fly i bakkene. Takket være arrangørklubbens feilfrie seedingsystem som er designet for å sørge for minst mulig endring i gruppene fra år til år har pulje 4 fått flere sterke ryttere som ikke har kjørt B-V før, samt noen aktive. "Aktiv? Sikkert ikkje like rask som en 52 år gammel turrytter fra BCK som har kjørt rittet før, hiv an i pulje 4. Lunsj?". Fraværet av rutine i denne gruppen har ført til samarbeid og bra tempo, nå har de kjørt oss inn og vi er et ganske stort felt inn i bakken. Opp Skjervet går det likevel relativt rolig, bare tjukkasene detter av bak. Så fort vi kommer over toppen settes derimot 53-11 i gang og det kjøres hardt for å ta mest mulig tid de siste 15 km som går unna med 50 km/t i snitt. Inn til 4:22 og er heller lunken til resultatet, men strålende fornøyd med en flott tur i en vakker løype og attpåtil klart vær når solen først kom opp. Alltid hyggelig å treffe folk i målområdet etterpå, men bare lapskaus og ikke noe kakebord?! Skandale. Heldigvis har sjåfør og fotograf Hummbal sjokomelk og litt fnask på lur. En tur innom Bergen før det bærer ut til Sotra og enda et dykk i kjøleskapet.      

3*SSK og Fanalåret.