lørdag 28. juli 2012

Veleta


Bevandret som han er i internettet har Tuen funnet ut at Europas høyeste asfalterte vei ligger i Sierra Nevada, innen rekkevidde fra Costa del Crime. 3394 meter opp til Pico Veleta. Hvilken unik mulighet til å "epike" på beste Rapha-vis. Hvor Assos designer klær beregnet på bulgarske diskoløver lager Rapha gode klær og over the top promomateriale med hovedvekt på smerte. I Raphas verden skal alle økter være hard langtur, helst i dårlig vær på dårligst mulig underlag. Med minst mulig egnet sykkel, helst en custom stålramme med banestyre. Til dette velges selvfølgelig høyprofil karbonhjul med tubulars. Bildene fra turen skal være svart-hvitt og alle ansiktsuttrykk skal ha den konsentrerte smerten fra noen som voldtas i rassen med en djevelrokke. Se meg slite gjennom skjærsilden. På filmen etterpå (for det lages jo en film, turen er ikke over før den havner på film, blogg, tumblr, twitter, endomondo, bikemap, FB eller Strava) kan vi høre vindsus, drivverk og tung pust, kryssklippet med syklister som kommenterer det de nettopp har gjennomført. En sykkeltur på noen timer. 

- It's the hardest thing I've ever done. It was, like, totally epic. 

Vel, wer bist du, zu mich anzuklagen, jeg kaster gjerne den første steinen i mitt eget lille glasshus.   



Et graverende stilbrudd med Euro/Raphakodeks, men skal man fra 35 grader 700 moh opp til 3394 moh med vind og 8 grader holder ikke engang Lommemannens lommer. Bil parkeres, det sykles flatt i 176 meter før 46 km med kontinuerlig motbakke starter. Opp til skitrekket hvor VM '96 ble arrangert er veien ny-de-lig med store svinger og flere fine strekker man siden kan gønne på nedover. Vi ser Astana og Euskatel ryttere kjøre i bakken. Det samme gjør flere bilmerker som tester på disse veien. Men vi får jo ikke epic-poeng av slikt. På 2500 moh kommer redningen i form av en bom, etter denne er det grov hullete "asfalt" i hårnåler opp til ca 3300 moh.   







De siste 900 meterne opp mot toppen er grov grus. Merkelig nok er denne mye bedre å sykle på enn asfalten, men så har vi da også jukset i og med at vi har Ridley Helium som både klatrer lett og kan brukes på brostein. De siste 50 meterne må man klatre med sykkelen på skuldra. Og vips er 2700 høydemeter tilbakelagt og vi står på 3394 moh og kan fornøyd konstantere at ingen av oss merker særlig til høyden, tross våre anstrengelser.




Her traff vi også Aisha fra Marokko. Hvis noen av dere trenger noe i Nord-Afrika kan dere visstnok bare si at dere kjenner ham så ordner det seg siden han er kjent som en fri sjel fra Egypt til Vest-Sahara. Her har han netopp spurt oss om vi visste hvor vi var. Det visste nemlig ikke han. Utforkjøringen fra 2500 ned til 700 var verdt turen alene.

Skip til 2,13:

3 kommentarer:

hoffern sa...

Kult! Sitter og leser om Pico de Veleta nå i boken min Mountain High - Europe's Greatest Cycle Climbs. Og, denne omtales som en av de aller mest prestisjefulle toppene i Europa å sykle opp. Toppen har ikke vært med i Vuelta'en ganske enkelt fordi det er for høyt! :-) Ikke for høyt for nordmenn på treningstur! Grattis - denne toppen misunner jeg dere - MÅ ta en tur ned der!!

Nico sa...

Leser samme bok, så helt ukjent er vel ikke denne toppen :)!

Står på lista over klatringer som skal gjennomføres. o2-snapping på nytt nivå!

Stanley sa...

Stigningsprosenten er jevn og veien god opp til 2500. Litt dårlig underlag etter det. Utfordringen er evt. vind og hvordan man takler høyden.