Lysekammen

Gjennom skog og bregnekratt nynnende på E Slåttatæja Du går så bratt etter allmannvæja... Andpusten. Det er bratt her, men slettes ingen allmannsvei. Kartet antyder at det skal gå sti opp skaret fra Auklend, men den er ikke å se. Doktoren har vært i Afrika og braser seg vei gjennom krattet med en oppdagelsesreisendes myndige selvsagthet å fint bli fare frå fotå di.... Det knaker i greiner og bannes oppgitt.



Vi følger juvet på elvas nordside gjennom stor ur til det vider seg ut og allmuens vann renner inn på Lyses bankkonto. Det eneste tegnet på utbyggingen er foruten den tørre elva en Khazad-dûmaktig port inn i fjellet som ikke ville åpne seg selv om jeg sa "mellon".




Vel oppe ved Kjelkeskardet bryter vi nordover og rusler enkelt opp skaret under Strålaus før vi igjen tar nordøst, beine veien opp over blanke svaberg mot selve toppvarden på Lysekammen. Dagen er velsignet med godt vær og utsikten er klar og fin. Ettersom vi nå står på det høyeste punktet i søndre del av Ryfylke-Setesdalsheiene kan vi lett plukke ut Kjerag, Lysefjorden, Prekestolsmassivet, Lyngsvatnet, Rennesøy, Sevheimskugen, Bokn, Ombo, Etnefjellene, Folgefonna, Skaulen, Napen og Snønuten i den vestre horisont. En smal lysebrun stripe er Blåsjøs nordre bredd, Svartevassmagasinet er tappet lavt og er lett å plukke ut, bak det igjen i øst er dalsøkket inn mot Botsvann mens Hillenut er sør for oss. Snickers? Ja takk!




Følger stort sett samme kurs ned til vanninntaket, men velger denne gang sydsiden av elven, her er det mye lettere å ta seg frem og sannelig møter vi til slutt på noe som kan minne om en sti like mye som de mørke hårene på en arabisk tenåringsjentes overleppe kan minne om en bart. Det ser ut til at de fleste som besøker Lysekammen er samlere, synd, for på dager med klart vær finner du neppe bedre utsiktspunkt i Sør-Norge.



Update: Kapteinen og Stanley drar tidlig lørdag retning Kvandalen for å klyve opp på Trollaskeinuten, retur søndag. Gi lyd hvis du tror jeg vil ha deg med.

LOOK AT MY NIPPLES!!!

"- Har du hørt den om jøden, baptisten og metodisten som kom opp til himmelen samtidigt, og så ble de tatt imot av St.Peter? Fysst va det baptisten, St.Peter ønskte velkommen og ga ham nøkkelen te rom 21, "men ver stille når du går forbi rom 9", joda, baptisten takket for nøkkelen og sneig seg stille neriønå gangen. Så va det metodisten, St.Peter ønskte også han velkommen og ga ham nøkkelen til rom 27, "men ver stille når du går forbi rom 9". Metodisten nikte alvorligt og lista seg stille neriønå gangen. Så va det jøden, St.Peter ønskte velkommen og ga ham nøkkelen til rom 18, "men ver stille når du går forbi rom 9" Jøden hadde hørt St.Peter si dette til de to andre og spurte nysgjerrig "hvorfor det?" - "fordi der inne sitte Jehovas Vitner og de tror de e heilt aleina her oppe".

- Åh herreguuuud!

- Jammen du, vett du koffor isbedane ikkje har armar og bein?
- Eh, nei.
- Fordi di e vannskapte."

Og slikt gikk det sammenhengende i 48 timer.

25/25

Setesdalen 1239 e.kr, Sigge Jorsalfar har vært i syden og trenger cash for å dekke regningen:
- Hallaisen, me e fra Stavangerbispen, det står i 5. Mosebok at dåkker ska gje ein tidel av alt dåkker har te kjerkå, så host opp.
- Hæ?
- Ja, asså, me representere Jesus og Guds kjærlighet å alt det, men viss me ikkje får ein tidel av alt du eie så fyre eg deg og tar både kånå og hesten din i rauå, halleluja og salig er den som knuser dine spebarn mot klippen.

Ettersom Setesdølene gjerne ville slippe å bli tredd på påle av gladlaksene i Stavanger måtte de pent finne seg i å betale tienden. Dette var før kontantene og nettbankens tid, så varer, stort sett lemenskinn, måtte fraktes fra Valle til Lysebotn. Handelsruten fikk navnet Skinnvegen og Midtkammen er Sjumilstøvel til minne om den gamle ferdsel over fjellet. Slentretempo i regnet opp en dårlig sti. Ethvert håp om utsikt mot Lysekammen og Kamsvatnet var borte etter å ha sett værmeldingen, men at tåken på toppen skulle være så tett at man trenger GPS for å få bekreftet at man er på rett plass er en sjeldenhet. Med det var den siste av 25 Sjumilsstøvler i boks. Dersom noen skulle savne noen sauer etter forrige helgs sanking så står det 7 stykker ved Heimra Vaulatjørna.

DNB Nor Cup #5

Bilder her.

Poesi:Vagle Rittet

Den lokale rittkalenders siste tilskudd kommer i form av Poesi:Vagle Rittet som kombinerer lyrikk og mosjonsidrett i skjønn forening. Årets utgave var den gøyale aktiviteten sykkelorientering til Robert Frosts klassiske dikt, The Road Not Taken, hvor Frost beskriver en vandringsmanns valg ved et stikryss og den påfølgende undring over hva som finnes i enden av den sti han ikke valgte. Dette beskriver også den følelse en syklist har når han kommer til sti- eller veikryss med opptil tre mulige retninger og ingen tegn på hva som er riktig. Siden sin publikasjon som en del av samlingen Mountain Interval i 1916 har diktet vært gjenstand for mange tolkninger. Metafor- og billedbruken er enkel; stien er livets vei, og hvert kryss er valg man treffer i livet. Ved første øyekast ser det ut til å være en hyllest til individualismen, til de som velger sin egen vei med forsikringen i siste linje om at jeg tok den andre veien og deri ligger all forskjell.

Metaforen om egne valg og fritenking ble symbolisert gjennom fritolkning av løypetraséen underveis. Her, som så ofte i livet ellers, finnes ingen bruksanvisning, ingen merking, men en rekke valg man selv må ta ansvar for. Velger du i ung alder feil venner kan du havne på skråplanet, i Poesi:Vagle Rittet ble dette symbolisert av flere umerkede stikryss i Vagleskogen. Dette er tidlig i livet og tidlig i rittet, et feilvalg her kan bli skjebnesvangert. Omtrent som i livet selv er rittet tidvis vakkert og kan by både på varierende underlag og trivelig selskap. Du kan lære mye av å se andre velge både riktig og feil (adjø kraftig Brynefyr på Ridley som syklet feil ute på Malmheim - Heigre symboliserer hun dama du skulle holdt deg unna).

Et løfte om selvstendighet er det forlokkende utfallet av diktet, det skildrer et øyeblikk som trolig er representativ for alle historier om selvtillit og identitet. Denne sentrale episoden er vendepunktet hvor en beslutning treffes; øyeblikket hvor "jeg'et" oppstår, eventuelt er det veivalget som skiller mellom en respektabel tid og sluttplassering kontra å havne ute på et jorde på Sele sammen med en flokk andre forvirrede menn som tidvis tar ibruk fargerikt språk. Denne undring "hvorfor står vi i en åker, hva er meningen med dette?" er dikteren som reflekterer over den vei han ikke tok. Frost sammenligner så i siste versefot de to veivalg og kommer tilslutt frem til at de egentlig ikke er så ulike, de er snarere nær på identiske, altså har han med sine retoriske vendinger lurt leseren. Plutselig befinner man seg i nærheten av Kleppeloen og hører heiaropene fra alle de som ønsker å se syklistene slite seg opp mot toppen (himmel/helvete?). Her vil man også innse at gjort er gjort og at det ikke har noe for seg å dvele ved fortiden.

Arrangøren, Klepp Friteater, skal ha honnør slik at de kan kjøre billigere på bussen, da har de kanskje råd til flere skilt med røde piler neste år. Selve løypetraséen, ihvertfall slik vi livets nestbeste menn tolket den, oppfordrer til postiv, fri og offensiv tankegang. Samtidig har vi fått inn en melding fra Norsk Folkehjelp om at de har funnet en forkommen Hafrsfjordrytter bak ei løe på Vigdel, han hadde tolket diktet bokstavelig og har nå bestemt seg for å slutte i jobben som revisor og heller satse på en karriere innen eksperimentell kjeramikk.




Dette var sykkelsesongen 2010, fra og med neste helg vil bloggen gå tilbake til sitt opprinnelige fokus på kaninoppdrett. Vi snakkes til Mairittet 2011.

SR-Bankrittet

Then down in falls comes the rain...

Sørget selvfølgelig for å gå i TV-brudd så fort muligheten bød seg, et meningsløst minutt eller to alene i vinden, og i det feltet sluker meg etter en liten stund ser jeg Tuen riste oppgitt på hodet. "Heng på her framme" Aiai Captain, følger det gode rådet helt til det kommer en skikkelig bakke og i det jeg glipper tetklyngen kommer den samme tanken som alltid ellers; holdt jeg meg edru i går bare for dette? Splitt, ser de flinke barna forsvinne mens en annen gruppe kommer rullende. Livets nestbeste menn. Jeg kjører vanligvis med vann på flaskene, men prøvde denne gang Squeesys Energy Super Drink med Exotisches Frucht. Den smaker en blanding av shampoo og en likør jeg drakk i buskasset bak diskoen under Limfjord Cup i 1995. Det står "more power, more performance" på boksen og jeg antar at dette refererer til hvor fint håret mitt nå kommer til å skinne de neste dagene. Drikkendes var det ihvertfall ikke. Opp Seldalsbakken taues gruppa vår av en spinkel juniorjente fra Sandnes. Mens (selverklært) sterke menn står over føringer i rulla og gjemmer seg i sekken de neste milene kjører hun hardt hele veien, hun unnskyldte seg for litt uryddig kjøring siden dette var det første landeveisrittet hennes, for en nydelig holdning, det er pinadø awesome!

Lenger oppe i løypa sitter Tuen på Rogalands best fastskrudde sete. Det begynner å bli schwung over turrittene i Rogaland nå, karbon alle veie, og enkelte har til og med egne servicebiler med i rittet slik at de kan få sjekket syklene sine underveis sånn som på TV. I regnet og iveren går to-tre ryttere i asfalten, forbanna surt at det skjer. Kanskje skulle man ha hatt mållinjen før den siste svingen på parkeringsplassen, fremfor inne i labyrinten bak bankbygget. Noe overraskende var det ingen fra Dalane som deltok, kan det være at hele klubben har dhughnad for å pusse pokal- og premiesamlingen til Jone? Siden Sandnes bruker en Commodore 64 med 32 bits modem aner jeg ikke hva resultatene ble.




Ålreit kids, HS Vaglerittet neste helg? Deal.

Øyh, Dr. Isak fra SSK, gidder du sende meg en mail med treningstidene deres?

Aarbakkerittet

Lysebotn - Bryne er Rogalands morsomste turritt, la gå at det var en med rødt hår fra Grødem som vant.

Både Tuen og AJ satt i gruppa som delte fjerdeplassen, ufattelig sterkt kjørt av begge to. Her kan man legge til at enkelte av de som satt med inn til et godt resultat her ikke var fremme i vinden en eneste gang i løpet av 150 km. Å kun sitte på hjul i et fåkkings turritt for så spurte inn mot mål er moralsk forkastelig, særlig når det dreier seg om topplasseringer. Dersom man kun sitter bak uten å bidra får man være så god at man også sitter bakerst inn over målstreken som takk til de som gjorde arbeidet.

Debutant Greven fikk tredjegradsforbrenning i sola, måtte stanse to ganger med krampe, var involvert i en krasj, gikk tom på slutten og sleit seg i mål. Da han fornøyd ankom grillfesten gliste han så bredt at han hadde ørevoks i munnvikene.

Migens Guldbrandsen fra bedriftslaget Karmøyfrisørene traff noen kjentfolk på toppen, tok en pils og dro heller på ski.