Nyttårsforsettet

Først din ukentlige dose av menn i stramme benklær:





Jeg har et nyttårsforsett. Et jeg har tenkt å holde, det er første gangen jeg setter meg et slikt mål for året og jeg skal faktisk strekke meg ganske langt for å holde det. Vi lever i en tid blottet for substans og moral, hvor det lettfattelige, midlertidige og middelmådige får dominere. Hvor ingen trer frem og setter et eksempel. Før nå. I 2011 skal jeg derfor spise sjokolade hver dag. 365 dager i strekk. Jeg gjør dette for å vise at det er mulig å nå de mål man setter seg her i livet. For å vise at dådenes tidsalder ikke er forbi. Og fordi sjokolade faktisk er jævlig godt. I 23 dager i strekk har jeg nå gjort dette. Jobbet meg gjennom to esker med Anthon Berg, og fredag fikk jeg påfyll i form av Godiva. Godiva er så godt at hver eneste lille bit er som om Pegasus og en delfin skulle fått et avkom og jeg fikk ri på ryggen av dette inn i en regnbue. Som den vise mannen Ari Behn sa "hver dag er en fest og jeg er et smykke".

Rambo 304 pigg

Rambo ble tatt på fersken mens han konsumerte iskrem på Kvadrat en ukedag, tiltalte hevdet sin uskyld og mente han hadde handlet i god tro da han bare skulle smake på isen hans kone og datter hadde kjøpt. Etter en rask rettergang med påfølgende domsavsigelse ble det iverksatt bøtende tiltak i form av 4 timers langtur hvor domfelte måtte sitte i front hele turen. Rambo er "A man who's been trained to ignore pain, ignore weather, to live off the land. In Vietnam his job was to dispose of enemy personnel. To win by attrition. Well Rambo was the best" og så la han ut over Sikvaland ikke ulikt flukten på motorsykkel fra "First Blood".

Silvester Anfang

Etter seks effektive timer klemmer lang- og pekefinger litt på hendelen slik at farten senkes og vi triller de siste meterne mot porten. Ankelen vris lett for å løse ut av pedalen og den gjenkjennelige lyden av cleat mot asfalt høres i det sykkelen stanser helt. Ikke lenge etter strekkes slitne bein og tørsten får trøst fra små røde aluminiumsbokser. Det er et paradoks at kropper skal brytes ned for å bygges opp og at en gledes så mye sammen i denne prosessen. Jo mer, jo bedre. Sola faller raskt og iløpet av en dusj er det blitt mørkt ute. Jeg kan se glade ansikter med trøtte øyne bak tunge øyelokk. Dag etter dag etter dag.

Vår egen lille kontingent utvides med hardtsatsende bergensere og noen Ryegutter. Rye viderefører den Gerhardsenske tanke om kollektivet gjennom rullekjøring og entusiastiske familiemedlemmer sender gjerne spørsmål til Kaggestad under TdF sendingene hvor de lurer på om noen ProTour lag kunne ha utfordret Rye på Styrkeprøven. Når gamlingen endelig blir ferdig med dagens gjenfortelling av historien om Tourmalet og smeden er det derimot på tide med en reportasje fra Tour of Norway for kids og så er det reklame, og vi vil aldri få svar på om Rye er uslåelige eller ei.

Nå ryker monitoren ut av vinduet i K2032 tenker jeg; her øver vi på langing.

Ah, spenningen ved utforkjøring! Gjøre seg liten, bli aero, bremse litt og slippe opp før man lener seg inn i svingen. Det er ikke bare på Yumbosenteret at boys will be boys (kan det stemme at Spinnguttene S og M ga hverandre ankellenker i gull som nyttårspresang?), barnet i voksne menn vekkes når det går utfor. Sitter rett bak i det Toften treffer fronten på en jeep i høy fart. Det holder å si at en trent kropp kan tåle mye, en hjelm tåler enda mer og at når det mest alvorlige var et knukket krageben så gikk det ganske bra. Som en kuriositet kan nevnes at den første legen som så på pasienten bare hadde én arm og ikke kunne et eneste ord engelsk.

Av gammel vane teller jeg kilometer fremfor timer slik jeg burde, Gran Canaria er ikke stedet for den slags, ihvertfall ikke i desember. Vi holder oss på sørsiden av øya og det blir fort en del høydemeter når man kommer seg innover i landet med ulike kombinasjonsmuligheter mellom San Nicolas, Tejeda, Agüimes og Playa. Den fineste turen får vi fra San Nicolas opp hårnåler forbi El Carrizal. Mellom tunge pust høres det begeistret "18 prosent! 20 prosent!" mens trang vei snirkler seg oppover bratte fjellsider og tilslutt følger fjellkammen over El Toscón mot Ayacata for en fortjent kaffestopp.







Når det gjelder Playa del Ingles så har stedet like mye sjarme som en femåring med kolikk og AD-HD. Det samme kan forøvrig også sies om 95 % av de norske turistene som besøker stedet. Her bør det være rom for å utvide abortgrensen fra 12 uker til 60 år i flere tilfeller. Samtidig kan vi ta selvkritikk i valg av spisested etter en av de hardeste dagene på veien.




Ubegripelig nok, men heldigvis for oss er det ikke mange som tar turen opp i høyden. Avslutter uken med å klatre gjennom tåken opp til Pico de la Nieves som duver lett som en liten øy oppå et stille hav av hvite skyer.

Åh, Stavanger...

Siste helg før jul kunne flere av regionens ivrigste turløpere sees stakende mellom Haugen og Degevass, et hardt og isete spor var kjørt på en tynn såle, best å ta de skiene man ikke er så redd for sålen på. Bak buff og under lue kunne det skimtes hule kinn, rennende neser og innbitte konsentrerte blikk under øyenbryn med frost. Sesongen var endelig i gang. På TV hadde noen i NRKs sportsredaksjon endelig innsett at når Jokke omtaler vinteren som den kalde fine tida så er det Blå Kors og ikke Blå Swix han synger om når elendigheten blant tiggerstadens løse fugler fordobles av at kulda setter inn. Så plutselig en morgen var alt hvitt, og man kunne gå Vardeneset - Eiganes uten å ta av seg skiene en eneste gang. Best å nyte det mens man kan.

Kinematisk viskositet for nybegynnere.

Skal man tro Cardinals egne notater har St.Peter's Winter Ale ...meget mørk rødbrun farge, nesten helt svart. Fint brunt skum. DEILIG vinøs aroma med eik, rosiner, sjokolade, røstet malt, lakris og noe kaffe. Smaken har mye av de samme elementene som aromaen; sjokolade og søt (men ikke for søt) malt ligger lengst framme i smaksbildet, og der er en god røstet og humlet bitterhet i ettersmaken. Munnfølelsen er meget fyldig og rik. Dette er LØGN! Denne ølen er beksvart med en viskositet på over hundre centiStokes, har en aroma lik innsiden på suspen til Jim Marthinsen og smaker gjørme, kaffe og surt myrvann. Jeg burde vite, jeg hadde tross alt to stykker før The Shock konserten fredag. Våknet lørdag med en pocketutgave av W.Sommerset Maughams Collected Short Stories på nattbordet.
"Åh? Var jeg innom Cementen på vei hjem?"

Etterhvert som treningsmengde og kondisjon øker faller festkondisen i motsatt retning. De monooksygenasekatalysertereaksjonene svekkes og i håp om å hjelpe superproteinet CYP2 skille ut restene av gårsdagen introduseres store mengder vann (1 cSt). Utfallet av dette lille kjemiske eksperiment er positivt og fra laben høres et "hurra! det er blankt igjen!" Vinterbukser med fôr legges frem sammen med jakke med skvettlapp som får meg til å se ut som en blanding av en fasan og en dirigent.

Piggdekk knaser mot isglatt asfalt, over jorder, på sti og grusvei sammen med en gjeng fininger, fire timer senere går sjokolademelken (4,3 cSt) ned på høykant.

November Rain

På en regntung novembersøndag tar gjennomsnittsbelgieren en sjekk av burene i kjelleren før han går ut. Søndag er cyklocross, og vår mann skal på stevne for å fortære varmt øl og fritert mat med majones mens han ser søkkvåte menn bærende på syklene sine løpe rundt i gjørma.

Vi har ikke sykkelcross og må aktivisere oss selv. Søndag etter søndag etter, ja, lørdag flere helger på rad utover høsten, kilometer på kilometer, time etter time. Oksen er egentlig en svale og kan navigere etter landemerker, magnetisme og solen. Og memorerte kart. Eller GPS. Langs kjerrevei og sti, over jorder, sanddyner, steingjerder, piggtråd og myr.

Noen ganger regner det sånn:

||||||||||||||||||||||||||||||||||||||

Så blåser det kanskje opp litt, og da bør man holde hjulet foran til tross for sølespruten, da regner det sånn:

\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\

Skulle det komme novemberregn slik vi er så heldige å kjenne det her på Nord-Jæren, da regner det sånn:

-------------------------------------

Når vinden så gjør regnskuren vannrett vil kanskje syklisten undres hva det egentlig er han driver med, kanskje ytres denne undring høyt, "hva er det vi driver med!?" og svaret kommer halvt lakonisk, halvt ironisk "Me bygge base". Aha, base. Jaja da så. Vel hjemme dusjes det med klærne på.

One by One

Migens + Vigå = sant, gratulerer med dagen begge to!