For en god beskrivelse av Johannesburg tror jeg vi begge kan gå god for den Paul Theroux presenterer i Dark Star Safari; vi er alle dyr og noen dyr er råere enn de andre. Vel vitende om dette beveger man seg forsiktig og varsomt i håp om at ingen rovdyr skal få lyst på nettopp en selv men heller tar et annet bytte.
Johannesburg er slitt og i forfall. De hvite og de rike har flyktet nordover og dannet sitt eget township bak gjerder og piggtråd i Sandton. Her finner man dermed også alle byens hoteller. Vi har country club og cricketbane i nabolaget, og jeg som hadde lagt igjen khakidressen hjemme. Sentrum er overlatt til seg selv og har fint lite av det man forbinder med storbykjerner fra resten av verden. Shopping og caféliv er det heller dårlig med. På forhånd var vi klar over alle advarsler om bykjernen, men det kan da ikke være farlig sånn midt på lyse dagen?
Til lunsj får vi oss et lite bakholdsangrep med et påfølgende adrenalindrevet basketak med fire fremmede tøysegutter. De får ikke annet ut av ransforsøket enn en rasende Chassi som under tumultene sparker en av dem i magen mens hun høflig, men bestemt, anmoder om å få vesken sin tilbake. Selv har jeg glidelås på skulderbagen min og når jeg endelig kommer meg løs fra kvelertaket kan jeg konstantere at de to klåfingrene som har prøvd seg på meg ikke har fått med seg en dritt. Jeg gliser provoserende fornøyd til en av dem i det han sammen med kompisen, som nå har fått en skyllebøtte á la Eltervåg, skjelmsk prøver å gli inn i folkemengden. Oppjagede går vi derfra mens vi oppsummerer episoden
i) Bevege seg inn i et område man er advart mot? Check
ii) Kjempe i mot under et voldelig ransforsøk? Check.
iii) Adrenalinrus som fortrenger sjokket? Check.
iv) Tåpelige turister? Check.
Vi spiser krokodillestek, boerworst og pap før vi drar tilbake til hotellet. Nyttårsaften feires med å ta for seg av det som finnes av longdrinks og shooters på barkartet. Avslutter det hele sammen med 16 flyverter/vertinner fra Air France, de er veldig hyggelige og rause med klemmene når klokka slår tolv.
1. nyttårsdag står Soweto på programmet. Guiden vår heter Dux og er zulu, han er en skikkelig gladlaks og forteller at han pt. kun har en kone, men er i markedet etter noen til. Siden alt er stengt i anledning helligdagen blir turen noe amputert, men Dux gjør sit beste for å vise at Joburg er en fin og trygg by (en forsikring som faller litt i fisk når han ber oss rulle opp vinduer og låse bildøren på rødt lys i en av sentrumsgatene).
Soweto i seg selv er nå en forstad/drabantby med noen få bedre nabolag og en voksende svart middelklasse. Om noe sted er i bedring så er det nettopp i Soweto. Det er fortsatt slum og stor fattigdom der, men Dux er mest opptatt av å vise severdighetene (her kjøpte Winni Mandela en pølse, på denne benken har Desmond Tutu osv…) en av passasjerene i bilen uttrykker noe som kan minne om skuffelse da hun bemerker at hun trodde det var mer slum. Mest av alt minner det om løveparken; vi kjører sakte forbi smilende mennesker som vinker til oss fra fortauet mens vi triller videre til neste nabolag, med begrensede muligheter til å gå ut av bilen underveis. Dette er betegnende for resten av afrikaoppholdet; både det dagligdagse og gamle tradisjonelle etniske kulturer er enten utvannede eller utilgjengelige. I den grad kultur og tradisjoner fra før hollendere og briter kom viftende med bibel og våpen er tilgjengelig for utenforstående er det gjennom organiserte opplegg, med andre ord enda mer løvepark og menneskesafari.
Det er en flau følelse å sitte inne i en bil det står ”Soweto tours” på mens man i 10 km/t snegler seg gjennom gata som om lokalbefolkningen er så spesielle at de i seg selv er en severdighet. Hei, hei! Jeg er fra Norge og dere er så fattige og usiviliserte at jeg sammen med mange andre turister har betalt penger for å ta bilder av dere. Orker dere dunke litt på en tromme og danse litt sånn der gøyal afrikadans? Kjeeeempebra! Det er nesten litt befriende å sette kursen østover for natur og safari med dyr.
Bussen til Zimbabwe, Afrikas svar på Vigå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar