De Renner

Du vil ikke finne en kjeft ute på Rosenberg som har hørt om, eller vet forskjell på Martin Tranmæl og Marcus Thrane. Årets parole burde likefremt vært "Nei til å legge offentlige høytidsdager i helgene", den rød-grønne regjeringen viser atter en gang at de ikke tar hensyn til folk flest med å legge årets 1. mai på en lørdag. Den tradisjonelle skituren må i år derfor flyttes på, og regionens middelaldrende menn med inntekt over gjennomsnittet, store ego, statusjag, utstyrsfiksjon, forakt for trafikkregler og forkjærlighet for bananer og klissete glukoseprodukter får ta til takke med sykkelritt.

Jeg hadde lurt med meg Migens og Greven på en søkkvåt gjennomsykling av løypa på torsdag, og instruksjonen fra coach Migens var å gå hardere i kjelleren enn Josef Fritzl. Mairittet er 67 km og starten i pulje 1 gikk i et tempo laaaaangt over syreterskelen og beina føltes en liten stund som en pose med moste kattunger. Det roer seg vanligvis litt når det har delt seg opp i grupper, men i den sterke vinden kan man se et trygt og godt bakhjul bare 20 meter foran seg og likevel måtte jobbe seg ihjel for å komme opp på hjulet. Endte til slutt opp i en større gruppe som jobbet sånn noenlunde sammen ut til Tjelta, på noen av strekkene hvor det var mot- eller sidevind sprakk det seg opp og ikke alle var like ivrige på å tette luker. Dette irriterte en eldre herre fra Dalane som har syklet ganske mange ritt før, og Stanley som har sett sykling på TV sa seg enig. Sammen med to til stakk vi etter Vigdel og ned mot Ølberg hadde vi 200 meter, planen var at når vi fikk motvinden rett i trynet langs Solastranden så ville vår effektive lille rulle (kapitalismen) mose de uorgansierte snylterne i feltet bak (plebeiere). Den rutinerte mannen fra Dalane hadde bart og var agitator, jeg var villig til å følge ham blindt. Min indre jugend svulmet i skyggen av denne staute farsfigur. Dette skulle jeg ikke ha gjort, for bartemannens høyrevridning førte oss på villspor. Tiltross for at flere løypevakter ville ha oss mot venstre fortsatte bartemannen rett frem med meg på hjul. Hvor mange ganger har jeg kommet ned denne bakken og tatt til venstre? 20 ganger? 30 ganger? Senest på torsdag for faen. Får bremsesladd og snudd etter 50 meter og ser feltet suse fint forbi og ut langs stranda hvor de selvfølgelig klarer å samarbeide i motvinden. Bartemannen er borte og Josef Fritzl må gå ekstra hardt i kjelleren langs hele stranda for å komme tilbake til gruppa.

Ikke så stas å kjøre alene i vinden.

Her passer det å drøfte noen påstander nylig fremsatt i en lokal mediebedrift som ikke lenger lever av å selge nyheter, men av å generere treff på sine nettsider.


ELSEKARIN er selvfølgelig ikke en ekte person, det er snarere nærliggende å anta at dette er skrevet av professor dr.med Per Fuggeli, en kjent kritiker av samtidens treningsiver (t) da det ikke passer inn i hans samfunnsmedisinske relativitetsteori h = b*k*p2.

Anklagen lyder EGOISTER, SELVDIGGERE OG UTROLIG SELVOPPTATTE (vanskelig å vite om denne pleonasmen kommer av ordknapphet eller en forkjærlighet for syntaks) og ettersom jeg både har en blogg og fortrekker å onanere til eget speilbilde får man vel si seg svar skyldig.

Videre hevdes at de KJØRER SOM FANTOMER I TRAFIKKEN - ja, vi lå jevnt over 50 i 40 sonen på Grannes. Og at vi er UHØLIGE SVIN - har du møtt meg vet du at også dette er sant. Professoren avslutter med at EN SLIK MANN VILLE ALDRI JEG HA MED SLIK NATUR, som vel egentlig er et argument for hans egen mer reflekterte mannsrolle med tversoversløyfe og vilje til å lese Undset for å komme nærmere sin kvinne. Men det er EN VISS TYPE MENNESKER SOM DRIVER DENNE SPORTEN og de som har drevet med den lengst har også mest rutine, for der Stanley kjørte alt han maktet alene langs stranden hadde bartemannen vett til å vente til det passerte en bil som han kunne drafte bak. Plootseli var han tilbake igjen. Med en mil igjen tok jeg en Voigt og stakk av, fikk følge av tre til, og inn mot mål plukket vi opp en og annen som hadde ramlet av gruppene før oss. Mål er oppe på en bakketopp - noe som er kult i Ardennesklassikerne - men ikke så gøy når man må kjøre opp selv. Spurtet inn til en patetisk 128 plass.



-Ka du gape itte?
-Luft.

Bildene har jeg knabbet på ymse nettsider, takk til alle de som har kamera og Internet.

Ålreit, nyt mandagen gutter, i morgen er det obligatorisk bakketempo i Melshei med Kveinoz.