Dennis Bergkamp, født 10 mai 1969, vokste opp i Amsterdam som en av fire sønner i en katolsk familie. Faren var rørlegger. Johan Cruyff omtalte familien Bergkamp som “superanstending; folk som fokuserte på utdannelse og å te seg skikkelig”. Dennis debuterte for Ajax 17 år gammel. Han hadde med seg lekser på turen da Ajax møtte Lokomotiv Leipzig i Cup Vinner Cup finalen i 1987. Da han debuterte for Holland bodde han fortsatt hjemme hos foreldrene. Han har aldri hatt noe særlig sosial omgang utover egen familie.
Etter å ha scoret 126 mål på 239 kamper for Ajax ble Dennis solgt til Inter Milan. Tiden i Italia var en katastrofe. Dennis hadde ikke den samme glamour som de glatte italienske homoene som står og ser seg i speilet hele dagen. Han hadde ingen venner i klubben og lagkameratene moret seg på hans bekostning. Målene og suksessen uteble og karrieren var i stampe.
Arsenal reddet ham. Debutkampen for the Gunners var på Highbury mot nettopp det Interlaget han hadde flyttet fra. I løpet av kampen fortsatte de gamle lagkameratene å slenge dritt etter Dennis; råtassen Nicola Berti sprang etter ham og slang med leppa helt til han for sent innså at Dennis hadde ledet ham til Arsenals alkoholiserte gladvoldsbauta Kaptein Tony Adams som beordret Berti til å forsvinne. Berti løp vekk, så ydmyket og latterliggjort at han endte opp med å klapse til en ballgutt.
Det var under Dennis’ første sesong for Arsenal i 1995 det ble klart for alle at Dennis Bergkamp er den eneste sanne Gud. En magiker fra et fantastisk Kosmos langt bortenfor vårt eget. Hij kan over water lopen – han kan gå på vannet. Boring Arsenal ble forvandlet til verdens vakreste lag. Bergkamp var også forvandlet. Han kunne være usynlig gjennom store deler av kampen, for så å plutselig gjøre noe som ingen andre fotballspillere noensinne hadde gjort. Han var en rommets mester, han fant åpninger og løsninger som om han kunne se i en annen dimensjon.
Dennis Bergkamp var aldri noen målmaskin eller matchvinner. Han drev kunst for kunstens skyld og kunne likegjerne bruke det han fikk av spilletid i enkelte kamper på å lage frispark mot forsvarere han ikke likte. En albue plantet i trynet på Lee Bowyer er et av mange gode minner. Av de gamle hollandske mestere minner han mest om Vermeer, med sine presisjon, tilbakeholdenhet og simple eleganse.
Han er den eneste gud vi trenger og som alltid denne andre helgen i mai hedrer vi ham med å ta på oss finstasen og spise bursdagskake.
Hij kan over water lopen!
2 kommentarer:
den scoringa er faktisk den fineste ever. applaus
Er ikke enig i at Bergkamp er den eneste Gud vi trenger, men ellers var det morsomt å følge Arsenal i tiden han og David Seaman var der (og før pengene tok fullstendig overhånd i sporten). Nå for tiden holder jeg med Bristol Rovers.
Legg inn en kommentar