- Ja.
- Hvorfor gjorde du det?
- Neeeei...
Jaha, det er åpen påmelding her altså, og hvis jeg vil, kan jeg få kjøre i eliteklassen. Sitte i bakre halvdel av trekkspillet mens de støter - lurer på hverandre - støter - lurer på hverandre i fronten. Der idealet i vanlige puljer er samarbeid og 50 mann i mål på samme tid, high five, så kjekt å jobba sammen, handler det her om å gjøre det verst mulig for de andre. Stiller det en norgesmester og en nordisk mester også? Jeg kommer til å få mer juling enn en rødhåra stesønn. Høres gøy ut, sign me up.
Dyktighet er fascinerende, og jo mer man kan om noe, jo mer respekt har man for de som utøver og løser oppgaven med den slepne elegansen som gjør at det ser lett ut. Ser man bort fra kjørestyrken som nå strekker oss ut på rekke, så utgjør grusveiene små oppgaver å løse hvor det handler om å finne den smarteste linjen over små bakker og gjennom svingene. Storskiva her, gire ned her, bremse akkurat så mye at du klarer svingen uten å miste for mye fart. Ikke hele tiden bremse ned for så å måtte spurte stående noen meter for å ta hjulet foran. Noen ganger er den lengste linjen den raskeste linjen, bare det å skjønne når den er det, bare det å holde grepet på grusen, det er slepen eleganse. Tilslutt glipper hjulet foran, det tar tid å finne neste.
Søndag ble en leksjon i viftekjøring, noen behersker dette bedre enn andre. Etter å ha tatt rett nordover fra Varhaug blir det galimatias for å komme seg oppover i feltet. Det går hardt, men det er som Knut Arild Hareide sier 'godt og vondt samtidig' og Fjermestadbakken er en enkel lek. Blir presset i grøfta over Edlandsheia, det er 50-50 og ikke noe jeg kan klage på, sikkert karma for egen uforsvarlighet sist helg. Klarer uansett ikke lukke de satans 150 meterene som vokser til 160, 170, 200... Det er forsåvidt det samme om man blir nr. 30 eller 52; det er kake og hyggelige kjente i målområdet, og som Stavanger SKs egen psykolog lakonisk sa da jeg furtet over 52. plass "herregud mann, tenk heller på kor dårlige du va i fjor".
Stolt King med premien sin. Ikke sikkert ungene hans kommer til å bli like begeistret når de ser hva som er til middag.
2 kommentarer:
En liten undring; det at Stavanger SK har egen psykolog på plass, hva forteller egentlig det om oss som klubbryttere?
Det har jo funka jævlig bra for hopplandslaget, ref Lars Bystøl og Tommy Ingebrigtsens evner til å fokusere på arbeidsoppgavene.
Vi har et solid støtteapparat, for M-40 har Dr.Love sagt seg villig til å ta nødvendige helsesjekker på tomannshånd, mens King kan montere lysdimmere i bytte mot hermetikk.
Legg inn en kommentar