Mairittet - historisk revisjonisme.

En spinkel ung mann tasser duknakket kanossagang opp mot tavlen under oppsyn av myndige inspektører. Nølende tar han krittet, han svelger tungt før han ser opp på tavlen og skriver.

Jeg skal følge RCKs Nullvisjon
Jeg skal følge RCKs Nullvisjon
Jeg skal følge RCKs Nullvisjon
Jeg skal følge RCKs Nullvisjon
Jeg skal følge RCKs Nullvisjon
Jeg skal følge RCKs Nullvisjon

Alle vil ha rulla til å gå, men når det er 80 mann (og ei dame) i feltet blir det langstrukket med to rekker. De som ligger bak i sekken eller er i ferd med å skli bakover i hvilerekken innser plutselig at de er 50 meter fra fronten og får panikk for at et brudd, yeah right, skal komme unna, og så kommer de susende opp på utsiden til venstre. Så blir det urorganisert og det som før var to fine rekker ser nå ut som en haug spastiske reker som vaker i en akvarietank. Hjul tar i hverandre, det koker litt i hodet, man skifter linje og kutter av noen før man hopper opp på fortauet og hører et "jævla idioooot!" bak seg idet man spurter opp bakken på Klepp. Sorry.

Og slik går kilometerne forbi Voll, gjennom Tjelta og Tananger til vi kommer over Hafrsfjord og Grunsj er fremme og drar igjen. Han ser seg over skuldra og gliser "TV-brudd! Familien står her oppe". Skal si mannen er PRO, ikke nok med at han har lånt konas ladyshave og tetta igjen sluken i dusjen, han har også egen fanklubb og kan skryte av ekte asfalteksem.



Grunsj og Røde Børre var aktive i hele dag og tauet mye, bajs at det ikke sprakk opp mer. Det er greit at det ikke er plass til alle helt fremst, men å være fornøyd med å sitte bak hele rittet virker ganske kjedelig. Nesten hele pulja kommer inn i siste bakken samtidig så jeg sniker meg frem og spurter først i mål. Sånn ser det ut:

bilde knabbet hos janid1967, tusen takk.

Nå kan det virke som om jeg vant hele driden, og det gjorde jeg jo ikke, men jeg har latt meg inspirere av Winston Smith fra Orwells 1984 som arbeider med å revidere historien slik at den ikke fortelles slik det var, men slik man ønsker at ting var. Og så er det jo lokal presedens for å utelate å fortelle hvem som egentlig vant og heller late som om det var en selv når man skriver sine referater. Men det var altså Oksen som vant. Igjen. Hva skal de skylde på denne gangen?