Nordsjørittet

I Rogaland arrangeres det sykkelritt nesten hver helg fra starten av april og ut september, noen helger har man flere ritt å velge i, samt aktivritt og bedriftsritt på ukedagene. Ivrige milslukere bikker 100 mil i ritt i løpet av sesongen, i tillegg til alle timer og kilometer med trening. Og hver gang en sykkel trilles inn eller ut av garasjen innledes small talk fra kolleger og naboer med "ka, ska du sykla det det der Nordsjørittet?" Nordsjørittet er "for folk flest", og folk flest har kun hørt om Tour de France og Nordsjørittet. Dette gir denne andre lørdagen i juni spesiell status, uavhengig av hvor mange ritt man sykler ellers i året; dette er målet for de aller fleste. Ambisjon og handling er gode verdier. Det er bra å strekke seg etter noe, enten det er mellom de som sykler rittet, eller det er mellom journalister fra SA, JBL og RA som knives om å knipse den tykkeste syklisten som de så kan bruke som et symbol på idrettsglede. Glenn-Jone (97 kg) med gul jakke og hybrid som gir tommelen opp til fotografen på Hå er et vinnerbilde, hvis man også kan få med seg ein fjåge venninnegjeng som har kledd seg ut... åh harreguuud så løye!

Folk er ikke særlig snakkesalige i båsen før start, de nøyer seg med konsentrerte korte nikk. Noen har en plan ("PS. Håper dere holder kjeft om dette...") og den funker såpass bra at når vi svinger inn på Vestlandske har en gruppe kommet seg avgårde og fått en luke. Egne ambisjoner i dette selskapet er å bite seg fast så lenge som mulig, helst til Brusand. I en fin reunion fra Viking Tour i fjor må Svinet og jeg slippe omtrent samtidig ikke lenge før gartneriet. Herfra og til mål er det 70 km med et folkeliv langs løypa som få andre norske sykkelritt kan matche; på Nærbø står det gamle damer og deler ut bananer - hvor kan man ellers finne slikt? Havner etter Vandevatn sammen med Lenny og noen andre som har kommet opp og kjører bra sammen herfra og inn. All ambivalens mot hypen rundt rittet forsvinner med folkelivet i Tubakken, og på toppen står jaggu Rambo og tilbyr ei flaske, oppmuntrende ord og en liten dytt mot de siste km. Er fornøyd med en plass på topp 100 siden det gikk skikkelig ræva i fjor. Det ble klasseseier på Tuen og Peri, er også happy på Tuens vegne med bestetid utenom Elite. Gir ham en gratulasjonsklem i målområdet, men han forteller meg brydd at man på Vikeså ikke klemmer andre menn. Et anerkjennende nikk får holde, hvordan skulle det tatt seg ut med avlingen hvis folk gikk og delte ut klemmer i hytt og uvær?

Husmorsfavoritten fra Vikeså, klassevinner og transfettbekjemper med sin private massør (bak).

To mellomledere på dyre sykler:




Bildene fant jeg på innernett, takk til Vigrest.