Kraftrittet

Jeg var en gang på jakt med Bakeren, og da en sliten golf slet seg opp brattkneika mot Berge på vei til Svinstølen falt det en bemerkning om at disse bakkene måtte det vært gøy å kjøre drag i. To år senere dukker nevnte stigning opp i Kraftrittet. Mens resten av gjengen trakk på seg skinsuiten og fant frem platehjulene for tempo på Lye, dro vi til Suldal.

4 ferjer.
4 timer i bil med Angry-G å ein aen ting så irritere meg...

En titt på startstreken ga en klar favoritt i en tidligere høyreback fra Klepp som har vunnet noen sykkelritt før. Da han til slutt stakk var det bare en mann som orket å henge på. Litt for å se hvor lenge man kan klare å holde følge og litt fordi, som alle som har vært på nachspiel vet, du oppnår jo ingenting hvis du ikke prøver. Frustrerende/imponerende å se hvor fort han forsvant da stigningen opp mot Berge startet, derfra og inn var det rått parti.

Vel, høyrebacken vant rittet og fikk en blomsterbukett, mens Stanley kom på andreplass og fikk drikke så mye saft han bare orket. Kanskje ikke det sterkeste startfeltet, men likevel fornøyd med pallplass. Litt skuffa over at jeg ikke fikk noen premie, jeg hadde håpet på noe fint. For eksempel noe à la gryteklutene fra jeg fikk fra Torvastad Husmorslag da jeg vant Gullpikken, den årlige kåringen av Karmøys vakreste lem under Kopervikdagene i 2003.

Dette var enkelt og greit den hardeste og morsomste løypa jeg har kjørt på terrengsykkel. Kupert på noe asfalt, noe grusvei, en del dårlig kjerrevei, litt gjørmete sti, en bratt utforkjøring i terrenget, samt et løpeparti som kan minne om Stoltzekleiven Opp. Mye folk og fin stemning langs løypa, det skal ikke mye til for å glede suldølen. Og det skal ikke mye til for å glede oss heller, bare man får tatt seg ut og skitna seg til er vi stort sett fornøyde med dagen.

Eksempel på fin premiering.





***********KONKURRANSE!**************
Førstemann/kvinne som gjetter hvilken smukk adonis som er avbildet under vinner en boks med utsøkt russisk hermetikk.

Alle skal få.