stanleytislavold: Ramborgrittet

Vårklassikerene er over og vi er inne i selve rittsesongen. Nå nærmer vi oss "form" for mange, og Garborgriket er første rittet i en treukersperiode som skal kulminere med et triumferende selvsikkert glis i det man kommer på jobb mandag etter Nordsjørittet. Egen overgang fra "langt bak" til "nest best" medfører litt usikkerhet hvordan man skal gripe Garborgriket an, løypen har jo så mange kritiske punkter underveis. Heldigvis var det noen som la ut en How-to Garborgriket på innernett dagen før start, så jeg memorerte hele denne før den plutselig forsvant (sikkert copyright eller noe).

På forhånd var det lokket med hele 15 grader til start. Tro meg da at stemningen på vei ut var heller laber all den tid det lyste "8" fra displayet i bilen til Grungstrong. Skuffelsen når man tror man skal få 15 grader til start for så å få 8 er omtrent som når man møter opp på date og ser at bildene i sukker-profilen til "Slagbjørg" nok er noen år og adskillige kilo tilbake i tid. To uker med sykdom/ dårlig form/ vondt i viljen og volatilt følelsesliv grunnet det dårlige landbruksoppgjøret gjorde start i Elite uaktuelt og en fin plass i pulje 2 ble inntatt. Det gikk ganske behersket opp forbi den skolen hvor Bryne CK bor og videre bort til det omtalte Melsvatnet. Her gjorde jeg som internett sa og kom meg innpå litt fremme i rekkene. Ut av grusen og inn på asfalten var det fortsatt en del med, kom meg først inn på det tekniske partiet og etter dette var vi enda færre. Bånn pinne etter brua og jammen har ikke de fleste i pulja mer eller mindre funnet sine plasser. Sitter i en nimannsgruppe som tidvis samarbeider ganske greit. Bakken opp til toppen er lett og de siste dagers etegilde til fjells har påført kroppen nok masse til at den for engangs skyld henger med nedover også.

Du kan hvile deg til overskudd, men punchen i beina forsvinner etter ti dager uten trening. Kjenner det etterhvert godt i beina hver gang noen av de tyngre sluggerne kommer frem og drar på innover mot Ålgård. Mot jernbanen blir det litt kniving om plassene, det trynes litt og bannes mye. Radig tempo langs jernbanen og etter den første lille knekkeren detter noen av bak. Krysser gjennom den bygda som ikke har noe navn (ihvertfall ikke når jeg ikke gidder finne det på et kart) og tar fatt på bakken opp Fjermestad. Det går også bra og vi er nå fire som etterhvert har passert en del fra elitepuljen.

Vår lille firerbande starter nå programmet "adopter en eliterytter" og vi tar to tunge herrer inn under våre vinger og jobber sammen forbi Eskeland over Lye og ned til Fjermestad igjen. Her sier beina til minsten takk for seg og herfra og inn er det bare å holde hjulet foran og ta en sving av gangen på grusen. Det går sånn noenlunde og resultatet blir såpass at man kan si seg fornøyd med dagen. Som alltid er det munter stemning i målområdet. Å mingle etter rittene en del av pakken, veldig hyggelig med alle ukjente som hilser på.