Skål for Kjakan

Stavanger lokket med regn og vind på årets store utedag, Suldal kunne ikke love noe finvær, men mumlet om at dei ivaffal ikkje ha tenkt å ha regn. Avgårde litt seint den 16. og ikke helt heldig med en vei man hadde håpet var brøytet. Akk, det har sin egen sjarm å sose rundt på ski etter midnatt med sviktende batteri i hodelykten og tidvis kun symbolsk snedekke på bakken. I posen kl. 01.30.

Våkner den 17. til svidd bacon og et lakonisk "du vet jo at jeg ikke liker å lage mat" som om det er ens egen feil at grisens deilige sideflesk nå mest minner om Skjold kirke etter et ublidt møte med vargen. Ski på sekk noen høydemeter før våt, tung, råtten snø gjør turen inn til Kyrkjesteinsskardet treigere enn noensinne. Snønuten ligger dekket av tåke, mens Tykostølen har kald pils og norske flagg. Den første av flere skåler for Kjakan utbringes før kjøkkentjeneste fordeles.

En natt og mange kalorier senere innser vår helt at han har et sykkelritt å kjøre og spenner på seg skiene og renner ned under tregrensen til snøsmelt og bil med Sleep på full guffe over anlegget hjemover.

Er det gress på banen har man lov til å spille - Dutroux; belgisk moralfilosof

EPILOG:

"Mor mi ville jo prakka på meg en solkrem, men eg sa te na at det brokte fager'kje Nansen å det gjør fager'kje eg hellår."
"Jysla plagsomt når det flasse ner på brunosten og i kaffien, di andre ler av meg"