Noe overrasket innser man at høsten er i full anmarsj, var det i det hele tatt sommer i år? Det blir vaffal tidligere mørkt, faktisk så tidlig at hodelykter må frem med en gang. Men vi kan veien i blinde og subber opp til stølen og har åpnet første ølen litt over midnatt.
Ny dag gryr og Kongen av Ormøy svinger i gang pannekakemaskinen mens resten utålmodig venter på brunch og leser aviser. Ute pisser det ned, får tiden til å gå med hillevågsplommeskinke med ao..ali..aioli og Sørlands-chips. Bare halv-elleve? For tidlig å åpne en øl nå.
Ikke beste dagen for en lett tilårskommen dachs som nok nærmer seg livets høst, jammen bra det finnes varme sekker å ta turen i. Nei, best å komme seg ned til hytten for en Nøgne-Ø India Saison mens man venter på andepaté, kyllingvinger, pølser, entrecôte, ost og smågodt for 500,- NOK. Selv om sauesankingen tok på var det krefter nok til å ha raveparty i bilen hjem. Snakkes neste helg.
Du har Hyserittet, Svinesprinten, Jæren Hit, Jæren Dit, Landsbyidioten og masser av andre relativt meningsløse småritt med beskjedent startfelt og begivenhetsløse løyper. På Sørvestlandet er det bare tre ritt som virkelig gjelder og på landeveien er Lysebotn - Bryne i en klasse for seg selv. Langt og hardt, spektakulær trasé og alltid hard konkurranse. Hit legges treningsturer og formtopper. Dette er et skikkelig sesongmål. Lysebotn lever opp til navnet; bunnen av en fjord, bunnen av en dal. Har man ikke båt finnes kun én vei ut, nemlig opp. Kanskje burde det derfor stått "La alt håp fare, den som her inntrer" på kaien. Skydekket ligger lavt under Ørneredet og botnen er grå og lummer. Meldingene er dog om tørr fin asfalt og sol over skylaget, det blir en herlig dag å sykle til Bryne på.
Kan vi komme med et lite hjertesukk? Ikke still deg opp i første rekke med mindre du har tenkt å være først inn i bakken. Synes du det går så fort i starten at du lager luker etter 150 meter burde en godt voksen mann i lyseblå trikot heller ta plass litt lenger bak. Ut av tunnelen har 25 stk fått en ganske stor luke som stadig øker. Så starter drysset hvor én etter én detter av og danner smågrupper på tre og fire. Forbannet ser man ni mann komme seg avgårde i front og forsvinne inn i skylaget. Etter noen minutter har man steget såpass opp at man plutselig møtes av solstråler som trenger gjennom og lyser opp Øygardstølen, videre opp mot 934 moh er det varmt og fint. Om bare man ikke hadde blylodd i beina og slikt et jag over seg.
Her er en annen ting som gjør Lysebotn - Bryne spesielt, langs løypa er det flere steder yrende liv med heiagjenger, langing og støtte. Det er hyggelig og motiverende å kjøre når man har en slik ramme rundt rittet. Hvem er disse skjønnasene som stiller seg opp og deler ut bananer og vann i bakkene, de fortjener en knib alle sammen. De roper at vi er et sted mellom ett og fire minutter bak tre eller seks mann i tet. Noe som jo er veldig til hjelp. Vi jager altså tre mann som er ett minutt før oss? Eller seks mann som har fire minutter?
Sekundering er ikke alltid like enkelt. Man trenger en klokke som starter når noen passerer, og så må man oppgi tidsdifferansen til neste som passerer. I proffritt har man radio, eller en fyr som skriver differansen på en tavle. I turritt har man ivrig støtteapparat som enten må rope, eller, eh, sende SMS. På toppen får vi beskjed om at det er to minutter opp til tet. På Sinnes sier de to minutter og at de i tet bare er fire mann. Så tar vi igjen én mann etter Dirdal og får beskjed om at det er to mann igjen med halvannet minutt i tet. Like etter oppgis avstanden å være tre minutter. Her er det verdt å understreke at dersom man skal drive sekundering så bør man faktisk ha tatt tiden og være sikker i sin sak, ikke bare gjette på måfå.
Heldigvis kan Cirkus Grung både lange og se på klokken samtidig og på Ålgård roper de at det er halvannet minutt og at de har startet lureriet. Like etter står en vakt i et kryss og hoier "Dokk hæ tri menott opp!" La gå at tidsdilatasjon kan forekomme i romtid i den spesielle relativitetsteorien, men for enkelhetens skyld ønskes avstanden nå oppgitt i minutter og sekunder i henhold til SI systemet. Snart ser vi også dommerbilen på lang avstand, samtidig ser vi også stadig mindre til enkelte i gruppa vår. Slitne bein eller slett moral? Jaggu ikke lett å vite, ifjor satt det en håndfull gratispassasjerer fra Spinneriet inn til Undheim som plutselig hadde gullbein da de fikk ferten av mål. Sitter det nå noen og sparer seg til å spurte om 5. plass fremfor å gi alt for å ta igjen teten? Har de bonusavtaler med den lokale sportsbutikken som gir en dunk XL-1 med banansmak ved gode plasseringer i turritt? Det er ikke like motiverende å skulle hente inn et forsprang når man samtidig føler at man må se seg over skuldra. Tuen, Dyret og Hardingen gir ikke opp. Jøss, der sitter det en stakkar og bytter slange. Da er de enda færre i tet.
Det går sakte der fremme de siste km, men ikke sakte nok. Ser fire mann svinge opp mot Time kirke noen hundre meter før oss, tar det for gitt at Podieprinsen ikke har glemt gamle kunster. Selvfølgelig har han ikke det, tiltross for påstandene om at "eg leve bare på luft, kjærlighet og kamomillete om dagen, pusse opp om nettene og har aldri tid te å trena".
Ergo blir det delt 5. plass, sure 44 sekunder bak teten. De kjørte utrolig bra fra toppen og inn til Sinnes og holdt også avstanden med fem mann siste halvannen timen etter Dirdal. Deretter gikk det fortere med oss bak. Min egen relativitetsteori er at prestasjoner må sees i forhold til tidligere resultater relativt til de rundt en på resultatlistene. Og da skal jeg være fornøyd. Men merkelig nok var jeg mye gladere for 115 plass i 2009.
YYYMCA, its fun to stay at the YMCA
Vi ser her et beundringsverdig kjønnsrollemønster hvor mor kjører, langer drikke underveis og etterpå er sykkelmekaniker og soigneur slik at atleten hele tiden er på topp. Jeg kan bare misunne det sportslige opplegget.
- Også vil eg ha ekstra ost på. -Klart det vennen. Foto: Kjeruben
Ørjan Lauritzen har som alltid tatt utrolig bra bilder (hey kompis, få meg til å se tynnere ut neste gang).
På to uker rekker man å se ganske mye av spaniens land, Dr. Love er kjent i området og guider i innlandet fra Monda og rundt Sierra Nieves. Etterhvert dekker vi lengre inn i landet og er over det rullende terrenget opp til Zahara, Olvera og Campillos. Det er nok av veier å ta av, til felles har de at det blir en del høydemeter uansett hva man velger. Selv hovedferselsesveier mellom byer av en viss størrelse har bred og god veiskulder og bilister tar hensyn. Asfalten er stort sett bra, unntak finnes selvføgelig, og i noen av byene er veien glatt og dekkene sitter dårlig i varmen. Dr. Love går på ræva i en rundkjøring, men aldri så galt at det ikke er godt for noe; hjemme hos legeparet er man opptatt av pedagogikk og barna på tre og seks lærer allerede førstehjelp. De må dermed være med når mor skrubber fars skinker fri for asfalt og får selv helle pyrisept i såret.
Spredt ute på bøgda ligger småbyene som hvite flekker i skråninger her og der. Strategisk plasserte rundt høyder i landskapet fra den tid maurere, romere, fønikere, gotere og muslimer kriget om grunnen. De aller fleste av disse småbyene har en festning på toppen og resten av bebyggelsen tett plassert rundt denne. Det første man har tenkt på er altså hvordan man lettest kan forsvare seg.
Dette kommer klarest frem i Ronda som er bygget på toppen av bratte elvejuv. Byens posisjon oppe på toppen av bratte klipper viste seg å være en effektiv måte å avgjøre uenigheter i den offentlige debatten i hin hårde dager. Vanstyre og regimeskifter ble gjerne markert med at man kvittet seg med problematiske personer ved å kaste dem ut fra klippen. "Jasså, stattholderens forsøk med å gå fra rundsumskatt differensiert etter skatteevne til en flat skatt basert på inntekt viste seg å skape store ulikheter? Værsågod, ut over klippen med seg". Hemingway er en av flere forfattere som har bodd her og i For whom the bell tolls beskriver han hvordan fascistene i byen ble samlet, banket opp og sendt i canossagang utenfor klippen.
Ikke alle byer kan matche Rondas spektakulære beliggenhet, flotte arkitektur og dramatiske historie. For små samfunn utenfor alfarvei gjelder det å ta fantasien i bruk. Noe overrasket triller vi inn i Juzcar som har valgt å male byen sin blå der alle andre landsbyer er hvite. Dette har også blitt gjort av Sortland, men der Sortland valgte blått førrdi det handle om å leve så valgte Juzcar blått fordi de gledet seg til at Smurfene skulle komme på kino. Og siden har de beholdt det slikt.
Slike små overraskelser kommer når man tar utgangspunkt i kartet og ser etter nye områder hver dag. El Chorizo er ikke like begeistret for all utforskningen og ser ikke poenget med å rote rundt i bakevjen. Det tar på å sette polaren på pause hver gang Tuen må frem med kartet eller Stanley detter av på halen og øktene han får med oss skjer stort sett i grenselandet mellom sone 0 og lavt sone 1. Ene dagen lurer vi ham med på en hullete smal vei med innslag av grov grus mellom Alozaina og Coin. Veien er så dårlig at to av plombene hans rister løs, men El Chorizo er ikke typen til å deppe eller la slikt ødelegge dagen.
Dette er som et evetyrlandskap tatt fra barne-tv på åttitallet eller gamle barnebøker som En underlig pakketur / En merkelig seng.
En dag stiller vi opp på de lokale sykkelklubbenes søndagstur. Denne har rykte på seg for å ha en del hardkjør og blir tidvis besøkt av spanske PRO- og Conti-ryttere. Oppildnet av Storhaugsbiffens bronse i OL dagen før bestemmer vi oss for å vise oss klubbtrøya verdig. Oppmøtet midt i ferien er imidlertid labert og etter en time i sone 0 for El Chorizo setter han og Tuen seg fremst i bakken opp mot Ronda og sprenger feltet på noen små minutter. Når en spanjol blir droppet i en bakke biter han ikke tennene sammen og fortsetter videre, han tar en u-sving og renner fornærmet hjem for å legge en ispose på vagina og finne unnskyldninger. Jammen detter ikke Stanley av også, men kommer meg opp som femtemann, kun for å bli kløpet i armen av en spanjol som kaller meg "gordo". Jeg kan kanskje ikke spansk, men jeg har språkøre vet at "gordo" betyr "feit" og alle minnene fra barndommen kommer vellende tilbake. Når vi kommer hjem til leiligheten låser jeg meg inne på badet mitt med en Häagen-dazs Strawberry Cheese-cake og trøstespiser. Tuen står utenfor og prøver å godsnakke med meg, men jeg vet at han også synes jeg er tykk og bare sier det for å trøste.
Språkøret mitt gjør forøvrig at jeg kan konversere med lokalbefolkningen hvorsomhelst i verden, det være seg Zululand, Nord-Møre eller Spania. Proppen på styreteipen detter av den ene dagen, men takket være språkøret får jeg tak i en vinkork som passer som Hans i Grete. Prøv selv å illustrere "kork" til en spansk kelner uten å bruke tegnspråk som indikerer at du kunne tenke deg å putte en finger i rompa hans. Det er neigu ikke enkelt.
Han sover i helsetrøye, er redd for kald trekk, våkner av seg selv før det blir lyst og hamrer hver morgen på døren min og roper at nå er grøten klar. Han spiser Kongen av Danmark, synes ungdommer er bråkete og har alltid litt småmynt i lommen som han kan rasle med når han blir rastløs. Det er en selvfølge at han hviler middag, også under langturer.
Hans faste massør fra Klinikk for Alle er desverre ikke tilgjengelig her nede, men via Dr. Loves kontaktnett har vi funnet en PT som også driver sportsmassasje. Det vi ikke forteller videre til Tuen er at tyske Simone før hun startet som PT har en karriere innen smussbransjen og blant annet har Take turns on my ass 4 og King Dong Returns på CV'en. Når vi senere konfronterer ham med dette stenger hans seg inne på badet sitt og tar en lang kald dusj. Jeg roper inn til ham at Simone også fortjener en nye sjanse, når han omsider kommer ut ser han alvorlig på meg og svarer at han selv handlet i god tro og at jeg ikke burde tilby en annen mann råtne epler.
- WowOlaf, you have such strong powerfull physic... - Eh, yes I do a lot of styrketråkk.
Legger man ut på femtimers med innslag av +35 grader må man regne med et væskeinntak som en ire i julestria. Det går en liter i timen og man er konstant tørst. Selv isvann blir lunkent og varmt overraskende fort på flaskene når det nærmer seg 40 i lufta. Flaskene selv blir myke og korken vil ikke sitte på gjengene. Får det skikkelig tungt på slutten to av dagene og ber om "agua...agua..." omtrent som mexicaneren i ørkenen i No Country for Old Men. Heldigvis er Tuen ramm på planlegging og i bilen har vi kjølebag med is, cola, San Pellegrino, polarbrød, makrell i tomat, smootie og tyggis. Tanken på dette er det eneste som driver meg de siste kilometerne inn til El Burgo når flaskene er tomme, den siste maten på lomma er smeltet og munnen er tørr mens stille badstuluft slår mot deg gjennom landskapet.
Bevandret som han er i internettet har Tuen funnet ut at Europas høyeste asfalterte vei ligger i Sierra Nevada, innen rekkevidde fra Costa del Crime. 3394 meter opp til Pico Veleta. Hvilken unik mulighet til å "epike" på beste Rapha-vis. Hvor Assos designer klær beregnet på bulgarske diskoløver lager Rapha gode klær og over the top promomateriale med hovedvekt på smerte. I Raphas verden skal alle økter være hard langtur, helst i dårlig vær på dårligst mulig underlag. Med minst mulig egnet sykkel, helst en custom stålramme med banestyre. Til dette velges selvfølgelig høyprofil karbonhjul med tubulars. Bildene fra turen skal være svart-hvitt og alle ansiktsuttrykk skal ha den konsentrerte smerten fra noen som voldtas i rassen med en djevelrokke. Se meg slite gjennom skjærsilden. På filmen etterpå (for det lages jo en film, turen er ikke over før den havner på film, blogg, tumblr, twitter, endomondo, bikemap, FB eller Strava) kan vi høre vindsus, drivverk og tung pust, kryssklippet med syklister som kommenterer det de nettopp har gjennomført. En sykkeltur på noen timer.
- It's the hardest thing I've ever done. It was, like, totally epic.
Vel, wer bist du, zu mich anzuklagen, jeg kaster gjerne den første steinen i mitt eget lille glasshus.
Et graverende stilbrudd med Euro/Raphakodeks, men skal man fra 35 grader 700 moh opp til 3394 moh med vind og 8 grader holder ikke engang Lommemannens lommer. Bil parkeres, det sykles flatt i 176 meter før 46 km med kontinuerlig motbakke starter. Opp til skitrekket hvor VM '96 ble arrangert er veien ny-de-lig med store svinger og flere fine strekker man siden kan gønne på nedover. Vi ser Astana og Euskatel ryttere kjøre i bakken. Det samme gjør flere bilmerker som tester på disse veien. Men vi får jo ikke epic-poeng av slikt. På 2500 moh kommer redningen i form av en bom, etter denne er det grov hullete "asfalt" i hårnåler opp til ca 3300 moh.
De siste 900 meterne opp mot toppen er grov grus. Merkelig nok er denne mye bedre å sykle på enn asfalten, men så har vi da også jukset i og med at vi har Ridley Helium som både klatrer lett og kan brukes på brostein. De siste 50 meterne må man klatre med sykkelen på skuldra. Og vips er 2700 høydemeter tilbakelagt og vi står på 3394 moh og kan fornøyd konstantere at ingen av oss merker særlig til høyden, tross våre anstrengelser.
Her traff vi også Aisha fra Marokko. Hvis noen av dere trenger noe i Nord-Afrika kan dere visstnok bare si at dere kjenner ham så ordner det seg siden han er kjent som en fri sjel fra Egypt til Vest-Sahara. Her har han netopp spurt oss om vi visste hvor vi var. Det visste nemlig ikke han. Utforkjøringen fra 2500 ned til 700 var verdt turen alene.
Fikk helt sjokk da jeg så at Fotballfrue hadde blitt droppa fra TV fordi hun er for tynn. Tenker de ikke på hvilket fantastisk forbilde hun er for alle oss overvektige som bare drømmer om å bli sånn fin holocaust-tynn som henne? Hva vet vel leger og sånn om kropp og ernæring? Nada, jeg velger å tro på råd fra bolemongoforum.no og ymse fitnessblogger skrevet av småjenter med 6 ukers PT kurs fra Elixia. Takk for oppskriften med rugspiredråper, fiberhusk, eggehvite og beinmargen fra etiopiske babyer. Jeg føler meg jævlig energisk, en skål Pedigree Pal nå så skinner pelsen og jeg kan stille i fitness. Må bare ha to døgn i solarium og smøre meg inn med sånn bæsjekrem først. #boot-camp #her er den nye treningstrenden #12 egg til frokost #YOLO #legge ut flexebilder av seg selv #kom-og-tørk
Ekte andalusiske geiter gjetet av en ekte andalusisk gjeter med en ekte andalusisk gjeterhund.
Årets fatcamp er lagt til Andalucia, en region nordmenn flest forbinder med Hemingway, Brenan, Nordahl Grieg, Fred Ingebrigsten, David Toska og klamydia. Men på nordsiden av AP-7 og kjøpesenteret LaCanada finnes faktisk mer å se. Alle Jærens husmødre kan trege på at de ikke er her og får se Tuen UTEN løse knær bli brun få fregner på armer og bein mens han halser avgårde gjennom landskapet mens kilometere, landsbyer, buskap og litervis med svette forsvinner bak ham. Jaggu har ikke Dr. Love og El Grande Chorizo funnet veien hit også, dette gir en fin liten bande å dra på sight-seeing, langtur, intervals og fartslek med.
Åh, om bare det hadde vært botox.
To hester en gamp og et esel.
Det går ikke så bra med Spania om dagen. Suksess innen foppall lar seg sjelden overføres til BNP eller andre makroøkonomiskemålestokker. Med CDS flere basispunkter under Lyngdal og utsikter til resesjon ut 2013 skal de jommen være glade for at Onkel Stanley har spanderbuksene på og gjerne unner seg både is og brus under kaffestoppene for å spytte litt i statskassa. Dog må jeg innrømme at vi har med oss havregryn og makrell i tomat hjemmefra. Noen ting kan man bare ikke gamble på. Ser også at Repsol har gått på en smell i Argentina men fortsatt får beholde stable-ratingen sin. Åååh, det var da koselig oppe i alt det andre.
Moody's, S&P samt Fitch har alle laveste invest rate på Repsol og aksjene går nå for nesten 50% av prisen de hadde før i år. Rett nok har de misligholdt noe gjeld og gir i år utbytte i aksjer i et desperat forsøk på å øke kontantbeholdningen. Hvor smart dette er vil tiden vise, i første omgang vil det uansett øke likviditetsgrad 1. Ikke lett å vokse når hovedmarkedet ditt ikke eier nåla i veggen, jeg er kanskje ikke økonom, men dersom anorektiske 21 åringer kan gi kostholdstips online kan jeg gi investeringsråd trukket ut av ræva. Det siste funket for Acta. Hvis dere kjøper Repsol aksjer for minst 500M USD innen onsdag og bruker rabattkoden "Fotballfrue" får dere med en flaske aloe vera og to duftlys på kjøpet.
Legg inn en referanse til Don Quijote, ooh, du har lest så mange bøker, nå kommer skliene skliende.
Har sett mye av dette her underveis.
Fire timer med fartslek, 40 grader, noen liter med svette og trenger hjelp med å åpne en cola.
Et av høydepunktene fra et av verdens aller aller beste album; dagen din blir bedre av dette:
