søndag 25. oktober 2009

Laminated Cat

De siste dødbrune løv klamrer seg forgjeves fast på trærne, toppene er hvite og i sludd trasker et høylydt følge inn til Tykostølen. Frost i myra, grå himmel; det første gjensyn med den type kulde som setter seg i marg og bein. Inne i hytta blir det etterhvert varmt nok til at mer enn bare nesetippen stikker opp fra soveposer og dunjakker rundt bordet. Skrik og skrål, planer for vinteren, mat, mat og mere mat. Slagne forspiste kropper slynget i sofaen kommer til sider såpass til hektene at man i musikkquiz og mimeleken med stor innlevelse, kløkt og yndig eleganse kommer frem med svar som I like big butts and I can not lie, Kristin Lavransdatter, O sole mio og Michael Boltons udødelige How am I supposed to live without you. Ute uler vinden, den kan bare ha det så godt.














Ingen kommentarer: