Jeg liker musikk. Jeg liker sjokolade. Jeg liker whisky. Jeg liker bøker. Jeg liker lange skiturer med sekk utenfor merket løype. Jeg liker gamle kjente fjell. Jeg liker å møte nye fjell. Jeg liker å dra på tur med Migens. Jeg liker at de er stille og ensomt. Jeg hater scootere. Jeg liker små støler uendelig mye bedre enn store betjente hytter.
Det finnes dager, og det finnes dager som glir inn i hverandre i en blanding av vindstille, blå himmel og blendende sol. En formaning om å huske faktor 30 denne gangen. Stakende på morgenskaren forsvinner kilometer på kilometer. Det er verre når elver, småvann og lynghei skal forseres på råtten slusjaktig vårsnø. Dagsetappene er 40 km, men det er lyst lenge og vi har god tid. Sover lunsj i en fonn og våkner til behovet for mer faktor 30. Tomme hytter, sparsomme besøksprotokoller, solen kaster lange skygger og snart er det stjerneklart.
Åpent og vilt i høyden. Stram reimer og spenner, ser du vannet der nede, dit skal vi. Utforkjøringen fremkaller lykksalige sukk som ellers kun kommer når det serveres øl og avsugning til tippekampen. Sliten og sulten inn på ny hytte og møter tre andre skiløpere, sluker maten, pannekaker til dessert? Bring it on. Mer sjokkis? Laga eller Laph? Ja takk begge deler. Det er ikke skikkelig påsketur før noen tisser ut av vinduet.
Har kommet til lavere heier med mykere snø og flere kilometer med overvann. Femte og siste dag byr atter på finvær; i løpet av noen timer når vi veis ende på en solfull hytteveranda, sittende i shorts med hver sine kalde pils og sure føtter i såpevann ventende på lammelår fra grillen. Og jaggu vanket det påskeegg til togturen hjem også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar