søndag 26. juni 2011

Pyrænænæ Ront


Taktikkeri er en snodig syssel. Vår lesesirkel har i juni måned fordypet seg i Carl von Clausewitz' Vom Kriege og trukket inspirasjon fra verket som satte standard for militærstrategisk tenkning i det moderne Vesten. Når helgen nærmet seg ble ulike strategier for Simplicityrittet presentert på fjesbok, gjerne av typen "X går i brudd alene, Y støter seg opp, Æ, Ø og Å holder farten nede i feltet". King likte dette. Like etter postet han "MMM Sushi". Gitt vår skuddsikre og geniale plan var det nå bare å møte opp og vinne. Ingen reagerte særlig da vi så et orkester i målområdet, Sykkelløfteren trakk på skuldrene og mumlet lakonisk "aah, selvfølgelig, til å spille Preußischer Präsentiermarsch når vi kommer i mål, kjæmpearti."


Til vår overraskelse satte orkesteret i gang å spille Andy Williams' Music to watch girls go by, så ble det holdt noen taler og alle de som hadde varmet godt opp rakk å bli småstive og tissetrengte før starten endelig gikk. Nå passer det å nevne en av von Clausewitz' ivrigste studenter; Generalfeltmarskalk Helmuth von Moltke, som selv utformet noen strategiske teorem. von Moltkes hovedstrategi var å kunne ha flere muligheter å spille på, og han definerte derfor regler for troppeforflytninger og spredning. Overført til taktikeri betyr dette at flere på et lag prøver seg helt til noen fra et annet lag klarer å sprenge feltet.


Ingen plan har noensinne overlevd kontakt med fienden overveldende kjørestyrke.
Generalfeltmarsalk Helmuth von Moltke

Tre lokalkjente herremenn i gule og grønne drakter satte tempo i front i et forutsigbart og forventet overraskelsesangrep ved Vettaland. Ved Neset var det bare fem mann igjen ved fronten. På Øyestad satt Lt. Tislavold ny makspuls på 128 prosent. Ved Tovdal ble han plukket opp av en neste gruppe.


I kamp mann mot mann vinner alltid den som har puttet ekstra skudd intervaller i kammeret.
Generalfeltmarsalk Erwin Rommel


Herfra og inn var det lureløp med støting og motangrep i håp om å kunne kapre den meget lukrative femteplassen. Veldig mye morsommere enn å bare sitte sedat i feltet. Honnør og alle utmerkelser til Nærbø for hissig kjøring og for å ha behandlet tetklyngens fjerdemann ihht Genèvekonve...nei vel, støtet fra ham også ja. Klapp på skuldra og en eske smurfedrops til Sandnes' kadetter som en etter en gikk for kamikazeangrep, og kudos til Sykkelløfteren som viser at når all strategi mislykkes så er det eneste som hjelper sterke bein og god kjøring. I mål er det den avhengigshetsskapende følelsen av å litt og litt utvikle seg til å bli bedre, sammen med grillmat og kaker og dehydrerte trøtte ansikter som smilende og ivrig lanserer alternative strategier til neste gang.





Folk lyver aldri så mye som de gjør etter jakt sykkelritt, under krig eller før et valg.
Rikskansler Otto von Bismarck.

Knabba noen bilder fra Vigrest SK som forøvrig lagde et meget bra ritt.

Ingen kommentarer: