La primavera, det 298 km lange Milan - San Remo er 277 kilometer med gjesp før rytterne på den 278 får seg et bratt ballespark i form av Capo Cipressa. Over 240 høydemeter halveres feltet langs det som en julidag fortoner seg som en anonymt bakkedrag gjennom hvilken som helst europeisk bydel. En Ullandhaugbakke, Munkebotn eller Kongsvei med inn- og utkjørsler, lekende barn og plommetrær. Ned en svingete og uoversiktlig utforkjøring ut på en mer trafikkert vei som følges inn til San Remo hvor berømte Poggio venter. Smale hårnålssvinger ormer seg over en hundremeters kolle, gjennom et lite kryss før den famøse utforkjøringen gjennom krappe hårnåler ut på Via Roma for et spurtoppgjør inn til Piazza Colombo.
San Remo tok sitt navn fra helgenen (San) Romolo, et lite San Romolo ligger også klemt oppe i åssiden over sentrum. Veien snirkler seg gjennom effektive høydemetere og stadige skilt som oppfordrer bilister til lette gir og "frenare motore". En syklist setter pris på 34/21 eller 39/23 her. Gjennom San Romolo og opp i tåken tipper veien og blir en morsom slalom gjennom skogen mot Baiardo, en liten by ytterst på en egg. Det finnes ingen annen grunn til å bygge slik annet enn at det en gang i tiden ble ansett for å være en grei forsvarsstilling. Følger åssiden mot Vignale før veien stuper gjennom skogen ned mot Rivieraen og altså de avsluttende kilometer på Milan - San Remo inn til en dukkert på stranden, pasta, pizza og en spasertur langs promenaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar