onsdag 9. juni 2010

Reidun (1995-2010)

Reidun kom inn i livene våre en sommerdag i 2005 og det som i utgangspunktet var et fornuftsekteskap utviklet seg snart til ekte kjærlighet. Reidun viste seg å være oppmerksom, stabil, romslig og til å stole på. Og så ville hun alltid være med på tur. Det ble etterhvert mange turer med Reidun, hun trivdes med sommerdekk i vinterfjellet, og kjørte til Sunnmørsalpene og Jotunheimen, hun deltok på Den Store Styrkeprøven og hun kjørte flere ganger gjennom Sandnes med opprullede vinduer og låste dører. Reidun trivdes på veien og vi trivdes sammen med Reidun.

Alt i 2006 kom de første varslene om at noe var galt. Reidun skulle på EU-kontrol og ville ikke starte. Ekspertene kunne ikke helt finne ut hva det var, men ikke lenge etter var hun frisk og ute på veien igjen, like sprek og rask. Likevel kom beskjeden en dag om at hun ikke hadde lenge igjen, og vi som var glade i Reidun måtte forberede oss på at vi snart ville miste henne. Vi visste alle at hver dag, hver tur kunne bli den siste, men da vi tilslutt mottok det endelige budskapet onsdag 9. juni kom det likevel brått på. Du var så ung, og sprek frem til det siste Reidun, og det føles så forferdelig tungt å miste deg.

Vi står sammen i sorgen. Takk for alle minnene.

Våre tanker går til Migens m/familie.







And it seems to me you lived your life
Like a candle in the wind
Never knowing who to cling to
When the rain set in

6 kommentarer:

Migens sa...

og nå begynner jakten på Astrid

Stanley sa...

Aiai, du er nådeløs. Reidun er ikke en gang kald og du er allerede ute på vift din lille skjøge.

Anonym sa...

Husker du hvordan Reidun fikk navnet sitt? På afterski, og det var min dårlige ide! Savner henne allerede... snufs!
Tyko

Felt-Baronen sa...

Min far har hatt samme Saab siden 1967 og den eneste kjærligheten hans utenom har vært min mor. Hun kom inn i bildet (og bilen) i 1969.

Migens: som sann Saaboteur foreslår jeg at du myser på en 9-3 (evt. 9-5) fra 2000 og nyere. Bedre biler finner du ikke.

TimmyC sa...

Akk, glemmer aldri hvor vakker hun var der hun sto i en grøftekant langs E6 med tørre sokker og 40 bananer i stumpen.

Stanley sa...

40 bananer i stumpen?

Høres ut som en lørdagskveld i Point Noire.