Marka, Marka, Marka.Med snøfall og fridager kommer en kollektiv utferdstrang over Oschlo, hvor tog og bane fylles opp av skiløpere på vei ut i Norges største skog og til alle dens løyper og små stuer.
Fra de første stavtak bak Kiwi på Grua i Nordmarkas nordlige ende til man 50 km senere lykkelig puster ut på Sognsvann glir man gjennom et evig vintereventyrlandskap. Alle veier underveis ser man Kittelsen- og Werenskioldske motiver, det ene vakrere enn det andre, og man gripes av lysten til å verne om hver eneste snødekte gran i håp om at en vette skal kravle frem fra baret. Av og til må man se to ganger da det nesten kan se ut som om de kronglete hvite trærne har fått trollske former. 
Skogen våkner til live!
På supre ski gled jeg lykkelig mot Katnosa og frydet meg da jeg hørte Kapteinen og Stintå servere eder og galle mens de staket for harde livet. Her, midt i Marka ligger Sandvikhytta, ei lita rød stue med gode vafler og akkurat passe plass til en rast. Kaaaanskje den fineste plassen jeg har vært på i Marka, langt fra bebyggelse og magisk i sin vinterdrakt. Både Nansen og Amundsen trente her for å finne forhold som minnet om de polare prøvelser menn, hunder og utstyr senere skulle møte.
For mer om Fridtjof Nansen anbefales Tim Greves utmerkede tobindsbiografi.
For mer om Roald Amundsen anbefales Cupido.
Kombinasjonen av stramme bukser og mannesvette gjorde oss småfrekke, så vi langet ut på neste etappe. Etter å ha staket over dammen tok vi inn dalføret under Kjerkberget og rant håkki ned forbi Sandungen, videre opp over Kikuttoppen og ned Puttedalen til Kikuthytta for ny rast. De siste 15 km til Sognsvann gikk temmelig radig, og vips! så har man gått fem mil på ski og kan fornøyd glise i skjegget.
Ettersom Stintå nå er i trettiårsklobben så vi oss forpliktet til å markere dette med en helaften med påfølgende solid rotbløyte. Bakeren hadde med seg Konditorlærlingen og sørget for at kvelden fikk en dannet og elegant karakter. Søndag våknet jeg med rødvinsflekker på buksa og en halvspist dumpling i lomma - sikre tegn på en vellykket aften.
Rakk også 15 km i lysløypa på Fossum og fikk en aldeles nydelig klar, frisk og kald søndagskveld før vi måtte hoppe på toget hjem.
Hatt eller tupé? Oslos kvinner vet å følge moten...ooog så snur me oss; ein åsså to åh! helsikkes så gammale hu såg ud, jaja så di seie i oljå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar